Dagbok 01.02.11

02/02/2011 by

TILBAKE I NORGE

Etter nesten 5 år på fremmed territorium og etter en mengde avslag kom endelig D-dagen for hjemreise.  Knappe tre timer før flyavgang fikk jeg de siste dokumentene fra justicia i Natal. Men den ble ikke gitt uten nye komplikasjoner!  Ieda og UT dro til justicia for å etterspørre søknaden da den ikke var ankommet sekretariatet i 2ndre. kammer.

Mine advokater hadde levert, men den var blitt arkivert av ukjent årsak, og det på tross av mine klare instruksjoner (vel brasilianske advokater er ikke veldig begeistret for veiledning fra klienter!)!  Først etter samtaler med sekretariat og en velvillig dommer som ba om ny dokumentasjon av barn, ekteskap og selvangivelser(selvsagt med gyldighetsstempel) gikk ting i orden.  Derfor ble det ingen tid til gavekjøp til de mange som hadde fortjent en liten påskjønnelse fra julens by!  Dette ble da selvsagt kommentert av pressen etter at ekstra tid gikk med i taxfree på Gardermoen! (Men spart er spart)

At barna hadde problemer med å la pappa reise til Norge alene, trengs kanskje ikke nærmere forklaring! De husker nok veldig godt sist pappa var på “reise”!  Og skuffelsen over at lovet Norges tur aldri ble noe av, sitter dypt!

På Gardermoen ventet Else Marie, NRK`s Kari Sørbø og Adressas Frank Cademarteri .  Kevin og mamma Lillian, som skal ha mye av æren for at jeg kunne sette beina på norsk jord igjen bivånet det hele fra galleriplass. Klemmene ble ikke mindre av den grunn, men tilmålt tid gikk dessverre så alt for fort!  Med ny pc for tunglærte og lånt mobil var toktets utstyr komplett!  Flyturen opp til Trondheim var unna på et blunk.  Kari S ville oppdatere meg om et trøndelag i utvikling!  Og selv for en dreven og munnrapp journalist var trekvarter knapp tid! På flyplassen ventet pappa og bestemamma Inger, det var aldri snakk om flybussen eller at klokka nærmet seg midnatt!  Bekreftelsen på spreke foreldre var bare så utrolig godt å få bekreftet.  Jeg legger ikke skjul på at det var svært tungt ikke å få reise til fars 80 års dag og Kevins konfirmasjon for den saks skyld!

I heimen var lite forandret, store lille bror Harald har holdt fortet i samme stand!  Kofferten rakk jeg imidlertid aldri å pakke ut.  Norsk grovbrød, godt smør, makrell, leverpostei og Mmmmills majones ble skyldt ned med deilig norsk lettmelk.  Og heldigvis, senga tok meg vel i mot på tross av lang tid i ensomhet!

Lørdagen gikk med til oppdateringer og gjennomgang av program.  Fort fant jeg ut at tiden ville bli knapp så kofferten forble som den var pakket.  5 år gjør noe med matvarer…..fryseren orka jeg bare aldri å tømme!

Hjemkomsten ble markert hjemme hos far og Inger som på gamle dager tydelig har blitt orientert om at matkunstens verden strekker seg utenfor vårt lands lange grense.  Men selv til tapas kan godt norsk nytes!  Alt var som før…… slik også med alle gode venner som hadde benka seg sammen hos Rita og Bent på Charlottenlund.   Det vil ta tid og fordøye inntrykkene, men de vil aldri glemmes.  Takk til dere alleJ   Til sjåfør og bestepappa Arnstein som trosset snøfokk og…J!

Det var ganske så rart å møte advokat Edvardsen for første gang.  Ikke få samtaler har gått over atlanteren og min frustrasjon har til tider sikkert vært tung å fordøye.  Men som han selv sier, det tok over et år før han virkelig skjønte hvor gal denne saken var og hvor ille det kan gå når samhandling ikke bygger på utstrakt forståelse for åpenbare kultur forskjeller.  Norske småkonger og brasilianske høvdinger av blandet herkomst, vel, saksdokumenter og pressedekning beretter det meste om hvordan det kan gå!

Tirsdag bars det til Steinkjer, far hadde utpekt seg som selvskreven sjåfør.  Vi fikk dyrebar tid sammen og det var godt å få bekreftet at rettsaken ga far et bedre innblikk i saken og ikke minst hvordan og hvorfor galskapen kunne skje!  Også advokat Sigurd Klomsæt møtte jeg for første gang på Steinkjer.  Han tok gledelig og på eget initiativ turen til Steinkjer og rettsakens første dag.  Nyttig, svært nyttig var hans umiddelbare kommentar før han hastet videre til nye gjøremål.  Selve rettsaken er godt omtalt av så vel NRK trøndelag, adressa og DN, så vi lar den hvile her!  Likevel, jeg mener bestemt at Sverkmos troverdighet er borte hva gjelder hans utsagn til politi og presse!  Om han, som advokat Edvardsen hevder har bevisbyrden, ja da virker også utfallet av saken grei!

Vil gjerne få takke Tingvoll hotel for utmerket service, kaffe på vært “gatehjørne” og selvstekte vafler sendte behagelige dufter rundt i korridorene.  Slikt bidrar til trivsel.  Med litt oppgradering av kveldsmaten så kommer jeg mer enn gjerne igjen J

Vel tilbake i Trondheim og nye møter.  Egon prinsen ble midt “kontor”!  Tusen takk til alltid vennlig betjening, samt Rune og Roger!  Vi kommer tilbakeJ   Til pensjonist klubben, hold av en plass på det runde bordJ Vi har en avtale!

Jeg velger å tro at mitt møte med ordfører kandidat Kristian Dahlberg Hauge, Kjetil Utne og godt engasjerte venn Frode Thingstad ga respektive noen nye svar og forhåpentligvis riktig og god valuta for “avsatte” to timer!  Deres råd har i hvert fall fått lagringsplass hos meg!  Det å møte noen av byens politikere gjør selvsagt noe med ethvert menneske, i ettertid håper jeg saken også kan gi resultater for andre.  Norsk forvaltning er neppe i samsvar med flertallets ønsker, slik sett har jeg tiltro til at opposisjons politikere kan bruke denne saken videre i sitt arbeid.

Møte med trøndersk presse er omtalt der.  Likevel vil jeg påpeke og takke for at de jeg har vært så heldig å møte har vist stor forståelse og åpent ønsket meg lykke til videre.  Det velger jeg å ta med meg i fortsettelsen!  Til Ståle Thonning, godt å se dæJ

Jeg var veldig spent på hvordan fredagskvelden ville bli?  For første gang på veldig lenge skulle jeg treffe “gjengen” i støttegruppa.  De som gjorde støttekonserten mulig og som virkelig fikk saken frem i lyset.  Med de, som med så mange andre jeg møtte der hjemme, mange år var som blåst bort, og praten gikk fort av seg selv rundt bordet.  Lukket valnøtt klokka 11 på natta er ikke normalt, hevdet Magne.  Da passet det ekstra godt for dere er i hvert fall ikke normale!  At vi tøyde stenge tia beklages!  Vi sees igjen og da til feiring……J)J

Lørdagskvelden ble som avskjed med Trondheim.  Bursdagslag for min venn Kurt, med venner fra bridge og golf var svært hyggelig.  Dog ble det bekreftet at quiz kunnskaper overgår bridge ferdighetene og at meksikansk mat fortsatt er en høydare!  Golf ble det ikke i snøslaffs og regnvær, men der er nok formen uansett upåklageligJ

Mandag var satt av til bank og personlige gjøremål.  Nordea viste igjen at langt kundeforhold og dokumenterte forklaringer har noe for seg!  Vårt liv er fortsatt på vent, men det er godt å vite at barna kan få fortsette skolegangen og at det vil stå mat og drikke på bordet!   Kanskje blir det økonomi til et besøk i sommer, det blir da 4 år siden barna sist ble lovet reise og billetter var bestilt!

Forøvrig fikk jeg testet kondisjonen i Trondheim.  Det er ingen fornøyelse å løpe fra bank til tinghus i iskaldt regnvær, men hva gjør en vel ikke for den som har tatt saken på alvor…. Det var nesten så jeg gikk glipp av å se at det engang så folke og bil rike torvet nå lå der som et tragisk monument over grusom vanskjøtsel ……. Det er dog heldigvis mulig å gjøre noe med dette, og det allerede ved høstens valg!  Dette ble ikke tema på Bari der siste kaffe skvett og venneprat før vendereis var avtalt……til det hadde Stig alt for mye å beretteJ  Takk til Thomas og MichaelJ

Even, Erik, tante og onkel ville si ha det til meg.  Slik fikk jeg sett nyveien, for øvrig også omtalt i brasiliansk presse…. Den ekstra tiden vi fikk ble nytt på Stjørdal sammen de jeg koser meg medJ

I Oslo ventet nye utfordringer…   På flyturen var det en tanke som slo meg, hele besøket hadde vært så inderlig positivt, så mange smil, så mange lykkeønskninger så mange velkommen…. Slikt har lært meg å være varsom, det er gjerne et varsel om at tilbakeslag vil komme.  Var jeg parat til det?

Omen skal en lytte til, men å forutse hvor, er umulig…… hos meg slo det ut i tannverk etter at et frøkorn fant veien oppunder en allerede skakkjørt tann!  Tannlegen har aldri vært min venn, men i nøden spiser som kjent fanden fluer…..jeg ble satt på sterk antibiotikakur og Ringnes fikk beholde de ekstra gylne dråper jeg hadde sett frem til å nyte!!

Else Marie hadde på forhånd laget agenda for møter med Anders Werp (H), Per Sandberg og Vidar Karlsen (Frp) og Odd Einar Dørum (V).  Alle var lagt til løvebakken!  Vår nasjonalforsamling virker svært høytidelig utenfra, men de indre korridorer er like kjedelige og triste som de en møter i de fleste norske sykehus!  Møtene var derimot ikke kjedelige, Werp fra Høyre lyttet lenge og vel og ga inntrykk av forståelse.  Else Marie overleverte en kopi av den saksmappen som Sivilombudsmannen skal konkludere fra i løpet av februar til gjennomlesning!

Sandberg og hans høyre hånd hadde jeg møtt tidligere her i Natal.  Sandberg bekreftet på ny, slik han også gjorde overfor min familie i Trondheim, at saken snart kommer opp for kontroll og konstitusjonskomiteen på stortinget.  Da vil samtlige dokumenter i saken, også kommunikasjonen med brasilianske myndigheter og UDI saken vil bli lagt frem.  Det tror jeg ikke blir vakker lesning!  I tillegg kom Sandberg med det vi ser på som svært gode råd!

Odd Einar Dørum hadde jeg aldri møtt.  På forhånd hadde jeg laget meg et bilde av en mann med stor autoritet og svært gode formulerings evner.  Vår avmålte tid måtte nyttes til fulle.  Da jeg generøst fikk velge tiltaleformen løsnet samtalen opp og vi hadde en flott dialog som også rommet gode og velmenende råd.  En touch av politikk fra Dørums tid i Trondheim ble det tid til på slutten, mens vi hastet vært til vårt, Dørum til bystyremøte i Oslo, UT til forberedelser til møte med økokrim.

Slik skulle det ikke gå.  Kevin og jeg hadde avtalt å være sammen etter skoletid og kino besøk sto på programmet.  I stede ble det til hans store mishagsytring eksamenslesing i tysk.  Fars kunnskaper er ikke all verden! Men i dette tilfelle bedre enn mors.  Så da fikk vi natta sammen og far fikk testet litt av forsagte farsoppgaver.  På tross av uunngåelige diskusjoner om verbbøyning hadde vi en flott kveld og natt sammen!

Møtet med økokrim ble omtrent som forventet, vi er fortsatt enig om to ting. 1. at vi er uenig og 2.at AB hadde midler til å investere og følgelig ikke har hvitvasket penger!  Dette var utgangspunktet for møte, der både Geir Kavli og Aage Aase stilte sammen en kvinnelig referent.  Else Marie, fullmektig Johannes Wegner Mæland og UT satt på andre siden av bordet.  Det gledelige var at økokrim evnet å lytte og komme med kommentarer i det to timer lange møte!  Vi har siden saken ble klagd inn for sivilombudsmannen hatt som hovedmål å få økokrim til å tilkjennegi en konklusjon på den såkalte endelige rapporten de oversendte.  Formelt etterlyste økokrim en ny henvendelse fra dommeren i Brasil på dette.(Vi mener i motsetning til økokrim at rettsanmodningen av 16.04 2007 nettopp etterspør dette!)  Vi har selvsagt forespurt dommer Jambo om konklusjon via forespørsel om avhør av Kavli og innsyn i all kommunikasjon med Norge.  Jambo har av uforståelige grunner avslått dette!   Men økokrim stod på sitt, de ønsket dokumentasjon, så derfor ble det noen hektiske timer med telefonering til Brasil for å få oversendt og deretter overlevert dokumentene til økokrim før stengetid.  Vi rakk det og ble lovet svar kl.10 neste dag.

Jeg følte meg helt tom.  14dgs maraton i Norge var ved å avsluttes.  Det var på tide med den etterlengtede skituren med Kevin.  Og hvordan hadde det gått på eksamen?  Tryvanns anlegget viste seg fra sin beste side med innbydende forhold.  På tross av fars noe antikke og flaue utstyr fra 92! var arenaen perfekt for feiring av 14dgs tankearbeid og en flott eksamens 4er.  At ungdommen har tatt igjen “gammeln”, både på ski og på høyde fikk så være.  Det var så utrolig godt å kjenne kald luft på kinn og i lunger…..og ikke minst være sammen alene med “storegutt”!

Økokrim ringte ikke før litt før 12 avreisedagen.  De kunne ikke love noe, men skulle ha en intern vurdering av saken og lovte å komme tilbake til meg innen onsdag kveld.  Det var bare så vidt jeg rakk flybussen, så takk til sjåføren som våget å stoppe før holdeplassen!  Jeg våger ikke engang tanken på å skulle gått glipp av Mikes fotballtrening og siste dag med barna før skolestart!

Så her sitter jeg nå, (på nyinnredet kontor, takk kjære Ieda!) spent og taster mine inntrykk!   Hverdagen er kommet tilbake.  Gjensynsgleden som ikke kan beskrives i ord har lagt seg noe.  Det er på tide å se fremover.

I skrivende stund ventes på følgende; Økokrim, Sivilombudsmannen, doms kjennelse fra Steinkjer, tiltale i Brasil og at saken bringes inn for konstitusjon og kontroll.  Det er om ikke annet bevis for at det fortsatt jobbes hardt!  Det forteller også at mye ennå gjenstår!

Takk for meg, vi sees igjen!

Arvid

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3