Dagbok 02.12.10

02/12/2010 by

BADSTUA!
Badstua har lenge vært en kjærkommen venn. Der har tanker fått fritt spillerom og ensomheten har vært vennlig! Badstudamp er imidlertid ikke noe å spøke med. 70 graders pressa damp rett i leggen, smerter setter sine spor! Tropisk klima hjelper ikke særlig på helbreds tempoet heller, så soverommet ble frekventert mer enn ønsket. Nå er det heldigvis bare klø skorpa igjen. En fotballlegg og en vanlig , hele farge spektere fra gult te svart (som ikke er farge) i og rundt såret….hmmmm det bekymra! Men heldigvis hjalp antibiotikan denne gangen også!
I noen dager for far rundt på en fot mellom senga, kjøkkenet og PC`n, i følge med to krabater som også ville bevise at de behersket hinke kunsten….

Det nærmer seg jul og med den øker besøksfrekvensen fra Norge. Da hender det, det vanker en og annen gledelig og kjærkommen overraskelse. Savnet etter norsk sjokolade, snop og mat er konstant! En av kioskdamene på Værnes kunne foresten berette til en venn av meg, at hun nok visste om Arvid`s forkjærlighet for Brynhild Lakris båter, ja!

Forrige uke var Jan og Eirik på besøk, da ankom savnet lakris og julemarsipan som det må groles med….og sist uke hadde jeg besøk av Karen og Per som har forelsket seg i nord øst brasils klima! På slutten av et riktig så hyggelig samvær fant de frem medbrakte bøker fra «gammel landet»! Deriblant «Treholts», «Alene». som hovedpersonen selv har anbefalt meg! Det er mange som tilbyr seg å ta med ting hjemmefra, slikt prissettes høyt!

Bøker er forøvrig det beste stimuli jeg kan få. Det gir hvilepuls, nattesøvn og iblandt behagelig virkelighetsflukt. Sender en tanke til mine foreldre som alltid sørget for at Bobsy Barna var representert under juletreet! Nå er jeg alt-leser, men god biografisk fortellerkunst har gitt meg de største lesergledene. Nobelprisvinner Marques sin selvbiografi tårner øverst. Det er gledelig å se at Luisa ser ut til å ha fått samme gave.

I saken har vi kommet lenger, selv om løsning fortsatt synes langt unna. At Storberget baserte sitt sitt svar, til de 4 parlamentariske lederne i oposisjon, på opplysninger fra økokrim var ikke overaskende. Det var derimot svarene de ga Link til Storbergets svar I et eget tilsvar Arvids kommentar har jeg kommentert disse som løgnaktige, bagatelliserende og ansvarsfraskrivende. Konsekvensen av Storbergets «Vil ikke hjelpe» svar, blir iflg. Per Sandberg…. link til NRK artikelen granskning og høringer i Stortinget.
Med bakgrunn i diverse førstesideoppslag denne uka forundres jeg over at Storberget ikke vektlegger saken mer? Og heri søker løsninger. Slik jeg etterhvert har lært saken å kjenne, synes det merkelig at Storberget ønsker den belyst i full bredde på Stortinget. Nå kan selvsagt informasjon gå over hodet på oss, men likevel er dette merkelig! Dersom det viser seg å være slik vi tror, at «målet helliger midlene»? Så er det virkelig beundringsverdig av Storberget, når han i gjerning nå viser at han ønsker også disse til overflaten.

Fra Sivilombudsmannen har vi fått høre at det nok ikke kommer noen «julegave» derfra. Dette er likevel positivt med tanke på at saken nå gjennomgår grundig analyse.

Det er sikkert mange som har stilt spørsmålet om hvorfor jeg ikke har fått inntektsgivende arbeid her i Brasil. Jeg kan forsikre om at dette har vært et konstant tema. Men bundet på hender og føtter og med svertet navn har det vist seg å være håpløst. Forespørsler til norske bedrifter står ubesvarte og selv jobb aksept har i ettertid blitt forkastet pga saken. Slik er det å være hengt ut som kjeltring av sine egne! De siste månedene har jeg grublet, både tidlig og seint, på om det kanskje kunne gå å ta i bruk gammel «profesjon» som kokk. En liten restaurant kunne bidratt godt til å få endene til å møtes.

Vel måneders grubling, ideer og nøktern vurdering ble brått avsluttet! «Arvid, det er etterhvert ganske mange som har vist gjennom ord og gjerning at de vil deg-dere vondt!» «Hvor lang tid tror du det tar før noen planter nye og andre problemer for deg?» F.eks. på toalettet! En halv time etterpå kommer det tilfeldigvis kontroll!» «Da får de det akkurat som de vil. Var det ikke det vi sa om disse nordmennene!»… «Slik er Brasil,og det vet du inderlig godt Arvid!» Overfor slike kjennsgjerninger finnes ingen kloke argumenter. Svaret er gitt og Ieda har selvsagt rett! Familierådet ble avsluttet, nok et forsøk skrinlagt.
At slikt tærer på, kan ikke skjules. Det er vondt. Det setter barn og familien på uvante og kompliserte prøvelser. Men vi har greid det hit. Vi skal greie det til mål.

Denne «dagbokas» gledelige nyhet er at Ieda endelig har fått jobb som salgsrepresentant for flyselskapet TAM her i Natal (som 1 av 6 blandt 300 kvalifiserte søkere). Klart jeg er stolt og glad på hennes vegne! (lønna er selvsagt ikke all verden, men TAM er brasils største flyselskap!) 1 måneds intern opplæring i Sao Paulo avstedkom ikke samme familiere jubel! Alene pappa søker råd!!!

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at jeg er svært skeptisk til om Natal vil greie det løftet som må til for å arrangere VM i fotball 2014. Pr. dato står byen uten interessenter hva gjelder det påbebudede stadion prosjektet. Etter at den amerikanske entrepenøren som hadde fått tilslag uforvarende ble kastet på dør av politiske krefter, har ingen nye meldt seg. Det er tragisk, men ikke overaskende! Sterke krefter i Natal ønsker ikke forandringer. Konkuranse er heller ikke særlig populært. Jeg skal ikke trekke den lenger, men kanskje har det gått opp for flere at den varslede nye flyplassen ikke vil stå ferdig i 2011. Brua fra sør til nord tok 17 år!

Opptøyene i Rio har selvsagt ikke gått meg hus forbi. Men for oss som bor her er dette dagligdags! Det nye nå er egentlig bare at internasjonal presse nå dekker problemene. Spørsmålet som bør stilles er kanskje noe mer nyansert. Er ikke dette et resultat av årelang undertrykkelse, hvor skille mellom rik og fattig bare er økende. Brasilianere selv omtaler hendelsene som borgerkrig. Det er selvsagt uønskelig i ethvert samfunn, at kriminelle terroriserer og tidvis faktisk styrer Rio gjennom frykt og voldshandlinger. Men er det mulig å unngå? Er det mulig å stoppe utviklinga? Eller er det starten på noe verre?

En undersøkelse som ble omtalt nå senhøstes viste at det går 100 kvinner på 91 menn i Brasil.
Jeg har ikke sett offisielle forklaringer, men minnes, at FN ga ut en rapport tidligere i dette århundrede som påstod at 40 000 menn ble drept årlig som følge av kriminelle handlinger og politiets våpen!
Brasil er et stort, rikt og vakkert land. Natal blir omtalt som paradis. Det administrative har en lang og vanskelig vei å gå. Jeg håper inderlig myndighetene innser det i tide. For mine barns del, i går!

I vente på at nissen også i år kommer til byen som har tatt juleevangeliet til sitt hjerte, og oppkalt seg selv etter høytiden!
Arvid

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3