Dagbok 07.05.12

31/05/2012 by

TRIST

Det er i dag eksakt 5 år sia mitt og familiens eget lille helvete startet!  Det er 1827 dager (2 skuddår) siden en forventet hyggelig sushi kveld med gode venner brått ble forandret til et scenario av undertrykkelse, nedverdigelse, fortvilelse, umenneskelighet og redsel.

Som ei skremt bikkje og til lyden av ulende sirener ble jeg transportert mellom politistasjon og sykehus.  To tause, stygge, blikk fra åpenbart norske polititjenestemenn!  Et merkelig avhør! Et «Arvid»??  Ekkoet av et tungt metallisk klikk! Var alle sansene intakt?

Det akk så kjente, det trygge, barneskrål, bleie skift, ei varm seng, familiær og vennskapelig hygge var brått byttet ut med fremmede, ubehagelige lyder og skulende blikk.  Under lyset fra en enslig watt sterkt lyspære sank uvirkeligheten sakte inn over meg.  Omgivelsene var fryktsomme, og de var ekte.

I fem år har jeg trodd på rettferdighet.  På at ansvarlige norske myndigheter vil ta ansvar for sine handlinger, på at feil rettes opp og at sannheten, til hundre, etterstrebes når andre nasjoner spør om den.  Jeg har trodd på at det er trygt å være norsk.   Jeg har trodd at vi stakkars få nordmenn er opplært til å ta vare på hverandre.  Jeg har trodd på at Norges bank er en sikkerhetsgaranti for overførte midler.  Jeg har trodd at selvangivelsen bare er ment til internt norsk bruk, pga. sine (internasjonalt sett) særordninger.   Jeg har trodd på norske myndigheter og jeg har trodd det var riktig å være stolt norsk.  Nå aner jeg ikke lenger hva jeg skal tro.

En av ambassadenes viktigste oppgaver er å innhente informasjon og rapportere hjem.  Det gjør også den brasilianske ambassaden i Oslo.  De klipper, limer og oversetter fra norske aviser og sørger for at rette vedkommende får tilgang på relevant informasjon.  Det er derfor ikke fritt for at oppslag i norsk presse også har skadet oss tiltalte her i Natal.

Når det under samlet flagg hevdes fra daværende politimester Killengren «at vi kan takke oss selv»!  Når det fremgår at norske politi myndigheter ønsker oss spedalske og at de skal sørge for at våre midler blir inndratt.  Ja så får samarbeidende myndigheter det de trenger.  Nemlig (in)direkte fullmakt til nettopp å sørge for at tilsvarende skjer i Brasil.

Vi har tilskrevet enhver tenkelig norsk etat og spurt om hjelp til å rette opp i den gale og mangelfulle informasjonen som er gitt samarbeidspartneren i Brasil.  Men ingen vil rette opp, selv ikke med garantier fra daværende justisminister Storberget, gjennom spørsmål fra en annen tidligere justisminister Dørum, om at likhetsprinsipper skal følges og at all info som sendes skal være riktig.

Etatene varsler at de ikke har ansvar eller at de ikke kan blande seg inn.  Det siste må åpenbart være galt, all den stund norske myndigheter selv og på eget initiativ sørget for å starte saken mot oss i Natal.  Som samarbeidspartner kan de vel heller ikke bare stikke fra ansvaret?   Rettsdokumentene i Brasil poengterer gang på gang at grunnlaget for etterforskning, anklage og tiltale er bygget på samarbeidet med, og informasjon fra norske myndigheter.

Når vi vet at informasjonen som er sendt hit er inkriminerende, uriktig, mangelfull, består av forfalskninger og ikke er svar på hva brasilianske myndigheter faktisk etterspør, nemlig kilden og legaliteten i benyttede midler.   Ja så oppleves det hele som riktig så håpløst!

Likevel, en felles nevner går igjen i svarene fra departementene.  Ansvaret ligger hos økokrim og Oslo politiet.  Vi har siden juni 2007 henvendt oss dit og bedt om hjelp, bedt dem sørge for at informasjonen blir riktig, slik den skal være.  Men økokrim vegrer, statsadvokat Kavlie nekter fortsatt å underskrive på det han innestår for, «midlene er legale».   De hevder de har gjort alt rett.  Et lite blikk på rettsanmodningen herfra , en vil se at svarene (FORELØPIG OG ENDELIG RAPPORT) og informasjonen som er gitt, slett ikke er et riktig svar på det som brasilianske myndigheter faktisk etterspør.   Det enkle spørsmålet er; Er midlene legale og har jeg kapasitet eller ikke?

Personlig fatter jeg bare ikke at det kan være så vanskelig å besvare dette med et ja eller nei, når man til NRK kan gjøre det med noen helt enkle ord.  Det hagler med unnskyldninger og bortforklaringer, vi viste ikke, vi kan ikke, vi kan ikke blande oss inn, etc. etc.

I et nylig møte jeg hadde med advokat Jørgen Langballe, som i juni 2007 på eget initiativ og svært prisverdig tok med seg dokumentasjon på mine midlers legalitet fra Norge, oppdaterte han meg fra nevnte rettsmøte.  Jeg hadde glemt det.  Jeg minnes bare frykten for det ukjente og redselen for ikke å bli hørt og forstått!  Det skal ha foregått slik;

Dommer Jambo, «Kan du AB, dokumentere – bevise at midlene du har benyttet til kjøp i Brasil er legale»?

Arvid, «Ja, det kan jeg».

Dommer Jambo, «Jeg tror ikke du forstår, så jeg gjentar.  Kan du dokumentere – bevise at midlene du har benyttet til kjøp i Brasil er legale»?

Arvid, «Ja det kan jeg».

Dommer Jambo, «Nei, jeg tror ikke du forstår!  Vi må ta inn tolk her!»

Tolken, etter å ha strevd seg frem med svensk-portugisisk ordbok. «Kan du bevise dine midler benyttet i Brasil legale»?

Arvid, «Ja, det kan jeg».

Dommer Jambo, med blikket rettet mot påtalerepresentanten, men spørsmålet henvendt til meg! «Du kan altså bevise at dine midler er legale?»

Arvid, «Ja, det kan jeg».

Dommer Jambo, tydelig overasket. «Hvordan»?

Arvid; «Jo, i de dokumentene min norske advokat har med seg der borte» (Jørgen satt bak meg)

Dommer Jambo ba da påtalemyndighetene om å se på dokumentene som var de samme som økokrim fikk tilsendt for å legalisere og sende til sine samarbeidspartnere og dommeren i Brasil. Grunnlaget til den såkalte «endelige rapporten» som de ikke maktet å sende riktig og som fortsatt ikke er oversatt.

To dager senere var jeg ute fra fengselet og den ansvarlige fra påtalemyndighetene, hun som skrev rettsanmodningen, ute av saken!?

Med tanke på hvor galt brasilianske myndigheter på det tidspunktet må ha trodd om oss, ser jeg nå at jeg virkelig hadde grunn til å frykte at uten disse dokumentene så kunne jeg i verste fall fortsatt ha sittet inne.

Og hvem kan forsvare seg fra et brasiliansk fengsel?

Men, det som gjør meg trist, så ufattelig trist er viten om at norske ansvarlige myndigheter må ha visst hvilke problemer, store problemer jeg ville få.  Et brev fra statsadvokat Kavlie til sine samarbeidspartnere i slutten av juni (ikke sendt dommer Jambo som var rett mottaker) skinner gjennom av dårlig samvittighet.  Vent med å ta ut tiltale til dere har lest dette, (dokumentene til endelig rapport) skriver Kavlie.  Både påtalemyndighet og føderalt politi har i ettertid og skriftlig overfor dommer Jambo nektet for å ha mottatt mailen fra Kavlie! Kanskje ikke så rart at de nektet for mottak, all den stund tiltalen allerede forelå og unndragelse av bevis heller ikke i Brasil er tillatt. (Men nok svært vanlig!) Det er deres oppgave og tiltale og straffe, skriver min brasilianske advokat.  Det er økokrims samarbeidspartner han omtaler!

Jeg har skrevet det før og gjentar det til det kjedsommelige.  Kavlie og økokrim er gjentatte ganger blitt oppfordret til å rette opp, formidle det han uoppfordret sier til Nrk.

Hør intervjuet her:

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Han nekter, og sier han ville uttalt seg annerledes om han visste det skulle benyttes overfor brasiliansk rett, likevel så påpeker økokrims Aage Aase i mail til meg at Kavlie innestår for det han sa.

Saken vil bli avsluttet om Kavlie underskriver sitt sensasjonelle utsagn, skriver min brasilianske advokat.  Økokrim er dermed i klar tekst fortalt og forklart at de er (eneste) årsak til at min families 5årige helvete fortsetter.  Det gir de øyensynlig blanke i.

Jeg spør? Fryktes rettferdigheten?  Frykter økokrim konsekvensene av å hjelpe en liten norsk familie i nød?  Det det må da være frykt?   For hvem kan med hånden på hjerte velge bort medmenneskers rettsikkerhet om det ikke er forbundet med egen frykt for sannheten og dens konsekvenser.?

Så jeg er kanskje ikke bare trist, jeg er vel egentlig ganske rasende.  Jeg frykter (og den er overhengende) en fremtid, der det spøker for familiens trygghet, hvor husvære må forlates, helseforsikring må sies opp og hvor barna må overlates til sine egne skjebner på elendig offentlig skole.  I Brasil er det et kjent uttrykk som heter, «tilfeldige kuler flyr»!  Kidnapping er ikke et uttrykk, det er en del av hverdagen, også en reell og overhengende frykt.

Så kan en stille spørsmålet, er det verdt det, statsadvokat Geir Kavlie?

Vi har slitt og kjempet oss gjennom 5 års helvete.  Vi har kun søkt forståelse og rettferd.  Du har i hele denne perioden hatt muligheter til å vise medmenneskelighet, til å tro på det vi har skrevet og sagt.  Du har kunnet sørget for vår rettsikkerhet, tatt våre henvendelser på alvor, lyttet til min advokats bønn om å underskrive dine offentlige publikasjoner.

I stedet for å hjelpe landsmenn har du og økokrim forsvart dere med at dere har gjort alt rett. Men det er ikke riktig.  Hadde det, det vært så hadde jeg og min familie aldri vært i dette helvete.  Er ikke midlene legale? Finnes det andre tiltale punkter mot meg?  Stiller brasilianske myndigheter andre spørsmål enn til mine midlers legalitet?

Det er ikke lenger mulig og misforstå betydningen av advokat Guilherme Dovals oppfordring til deg. Skriv under på utsagnene du ga til NRK`s Kari Sørbø.  Det er han som mener saken blir avslutta og at opplysningene er sensasjonelle og rystende.  Ikke du, ikke jeg.  Men han har erfaring fra brasiliansk rett!

En hel liten familie blør.  Vi kjenner på frykten, også frykten for fremtiden.  Hver eneste dag.

Utskrift av dine utsagn er tidligere sendt deg.  Det mangler bare litt bic blekk.

Arvid

PS: Brevet økokrim skrev etter møte jeg hadde med dem i januar 2010 er fortsatt ikke inntatt i saken her i Brasil!!  Min advokat leter og etterspør! Bekreftelse på mottak er gitt til norske myndigheter!   Brevet er også viktig, men langt nær så viktig som utskrift av radio intervjuet.  Her fremmer statsadvokat Kavlie sannheten ukamuflert.  Og det utsagnet er ikke til å misforstå, ei heller i Brasil. Vel og merke på portugisisk!

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3