Dagbok 08.04.10

08/04/2010 by

Hei igjen der hjemme nytt forsøk på fortelling kommer her:

Som dere kan se så går det nå lang tid mellom rapportene herfra.  Og det fordi det rett og slett skjer lite!  Ventemodus er psykisk påkjennende, det føles tungt å ikke kunne legge fremtidsplaner.  Likevel, vi ser daglig etter muligheter og prøver etter evne å finne nye utfordringer.
Tungt er det nok for familien også, jeg føler at de observerer en pappa som ikke helt er sånn som før!  Mine drømmer er likevel stort sett fyllt med positivitet og det er som jeg innerst inne vet at rettferden vil seire.  Så håper jeg inderlig å være i stand til, igjen å bli den pappan som barna nok sårt har savnet!

En ny måned har gått og det uten fremdrift.  Overfor sivilombudsmannen sendte vi inn nytt materiale før påske og vi venter nå på økokrims kommentarer bl.a til rett forsendelse og rett adresat.  Pga. påskeavikling der hjemme vil muligens svar derfra drøye noe.  Det var for oss nødvendig å informere S`om om hva som faktisk var ankommet dommeren i Natal. Slik at han kan konkludere ut ifra alle kjente momenter.

U dep. har til nå vært svært lite involvert, men skuffer oss nå.  De har enda ikke besvart vår henvendelse av 24 febr. der vi anmoder om forsendelse av Kavlies intervjue gitt til NRK`s Kari Sørbø.  Slik at dette kan inntas i saken her i Natal.  Ud har tidligere medelt at de vil være behjelpelig med forsendelser til dommeren i Natal.  I Brasil hersker det fortsatt en oppfatning om at det er vasket hundrevis av millioner!  Det sier seg selv at statsadvokatens klare tale om at slik ikke er tilfelle har uvurderlig betydning for oss nordmenn.  Han sier jo i intervjuet som dere finner her på hjemmesia, at ingen av nordmennene er misstenkt for hvitvasking og at vi har hatt kapasitet til investeringene som er gjort!
Hvor missforståelsene kommer fra er jeg ikke rette mann til å besvare, men at de fortsatt er der tyder på manglende kommunikasjons evner blandt «sammarbeidspartnerne»!

Det er påtagende å registrere at den brasilianske anmodningen av 16.04.07 ble besvart på 4-fire- dager!  Vi har allerede purret 2 ganger og forventer nå faktisk handling.
Hva gjelder Kavlie intervjuet, så har han også i mail til oss bekreftet at han innestår for hva han sa, men underskrive vil han fortsatt ikke.  Derimot stiller han seg tilgjengelig for å bli avhørt hva angår intervjuet og saken.  Derfor har vi også henvendt oss til dommer Jambo og forespurt om gjennomføring av slikt avhør.  Vi har flere ubesvarte henvendelser til dommeren og håper at disse snarlig blir effektuert.  Det virker heldigvis som om dommeren vil til bunns i saken!  Men tid tar det sannelig!

Som kjent så er saken her i Natal inndelt i fire grupper, hvorav gruppe 4 har fått dom.  De er forhindret i å anke saken (Recife), fordi saksdokumentene fortsatt befinner seg her i Natal.  Nå har gruppe 1 anmodet dommeren om domsavsigelse med bakgrunn i at saken har drøyd så lenge!  Gruppe 2 hvor jeg befinner meg har fortsatt ikke fått tiltale!

Fra politisk hold (opposisjonen) har vi fått gledelige meldinger i det siste.  Saken følges fortsatt med argus øyne, og de som oss, venter i spenning på sivilombudsmannens konklusjoner og da ikke minst på hvordan han ser på forsendelses prosedyrene og samarbeidet mellom de to statene.

Både min far og Kevin har på ny fyllt år uten at jeg har kunnet være nær dem.  Slike følelser trengs ikke beskrives med annet enn at de for alltid vil følge meg.  Bare fremtiden vil vise om slike tunge opplevelser kan bringe noe positivt med seg.  Luisas lykkelige smil på hennes dag fortalte meg i «hard form» hvor mye samvær og familie kjærlighet faktisk betyr.

Påsken i Brasil er omtalt tidligere og denne forløp seg ikke særlig annerledes.  Heldigvis bor vi bra og barna kan tilfredstille sin energi såvel i bassenget som i leke og idretts parken.  Søndag avsluttet vi en hyggelig påske med bacalao sammen venner.
Katolikkene, ihvertfall her i Brasil holder seg til fisk i påsken men nøyer seg med en ekstra fridag så mandag var det tilbake til hverdagen!

I dag har minstemann Nick stolt berettet sin verden om sine 4 år.  Lørdag blir det barneselskap, så han og vi har noe å glede oss til!

Det føles nå som om tre års mareritt markeres!  Innerst inne føler jeg at vi tross alt har kommet gjennom disse årene med hode hevet.  Vi har helsa i behold og ikke minst (og kanskje beundringsverdig) vi er fortsatt i samlet flokk.  Mye takket være alle dere der hjemme som stadig kommer med oppmuntring og varme ord, men også takket være helt spesielle venner som har utvist en stahet som gjør at vi ser D-dagen stadig nermere!

Til slutt vil jeg gjerne sitere Nikolaj Jezjov som i sin tid utalte; » Det er bedre å ta livet av ti uskyldige enn å la en skyldig gå fri.»   Med spørsmålene om det er et slikt samfunn vi er på vei mot og et slikt samfunn vi ønsker?  Ønsker jeg dere alle fine vårdager i en klimatisk verden som heller ikke lenger er til å forstå seg på!

Klemmer fra
Arvid

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3