Dagbok 10.08.11

12/08/2011 by

Tragedier og “tristeza”

Siden bombeattentatet og Utøyaterroren mot det norske folk den 22. juli har det vært rett sagt umulig å sette egen sak på papiret.  Det meningsløse og det meningsløse kunne ikke settes opp mot hverandre!  I respekt og medfølelse for etterlatte og ofre valgte UT å la en svært (u)kledelig “trønderbart” gro frem til familiens forargelse, men forståelse.  Alle tragedier må imidlertid over tid forskyves, men dog aldri glemmes.  Med terroren i Norge, grusomme bilder fra hungersnødrammede små barn på afrikas horn og like tragiske og tilsynelatende meningsløse opptøyer i London hengende på netthinnen, blir en påminnet om en verden som nok ikke er som de fleste av oss ønsker den.  Det er sannelig ikke lett å sette fokus på egen sak!

Barna i Brasil har hatt sommerferie og på ny måtte elevene skrive om sine sommeropplevelser. Slik sett er skolen i Brasil like ubetenksom overfor de barn som nok helst hadde sett at de fikk beholde ferieminnene for seg selv.  Temaet om hvorfor vi ikke kan reise bort som alle andre oppleves inderlig sårt.  Sol og basseng er for barna like dagligdags som bymarkturer er sommer som vinter for dere der hjemme.  For barna er det bilder på en Femårig drøm, og en lovnad fra mamma og pappa som enda ikke har gått i oppfyllelse.  De har derimot som jeg opplevd at storebror er blitt voksen, tatt igjen pappa`n på vekst og gått ut barne og ungdomsskolen uten at vi har kunnet delta i nevneverdig grad. At han er blitt en flott mann kan bare krediteres en mamma som også behørig har bidratt til kontakt og samhold mellom storebror og hans familie i Brasil.  Han var 12 da han fikk sjokk beskjeden fra Brasil brettet ut over forsidene på de fleste av landets tabloide aviser, samt behørig presentert i radio og tv. Han har i alle disse år også måttet leve med spørsmålene der hvem, hva og hvorfor fortsatt inngår som fortegn.  At han har mestret det og i tillegg fremstått som suveren støttespiller for pappa`n forteller mye om han som menneske.  Kanskje også noe om den generasjon han representerer?

Det er svært sjelden UT vandrer på stranda.  Om det er i redsel for minnene om gode tider eller det fakta at jeg egentlig ikke liker sand mellom tærne vites ikke.  Men her om dagen var jeg der nede, kjente på det lunkne saltvannet mens jeg lot blikket og tankene fare tilbake i tid.  Og det var merkelig, stranda lå der omtrent like øde som den gang da.  Strandselgerne opplevdes igjen som litt sjy og tilbakeholdene der de beskjedent framviste sine varer ubeskyttet for solens varme og stråling.

Men langs strandpromenaden var det vokst frem en rekke nye bygg, stort sett små bofellesskap, restauranter og butikker, “pyntet” med tilbudsplakater som bevitnelse på et sviktende marked.  De ligger der ganske så fritt for besøkende, godt bevoktet av utallige unge høyblokker som danner et mektig bakgrunns panorama mot nordvest.  Lik enorme kulørte obelisker fremstår skyskraperne som en gedigen tett mur til unødig forsvar mot den evige, befriende og avkjølende havbrisen Natal er blitt så kjent for.

Om du derimot ikke løfter blikket, om du i stede lar det søke til havs der surferne leter etter neste store bølge, eller lar det hvile på de menneskene som tilsynelatende ubekymret vandrer hvileløst rundt med sine salgsvogner, eller om du rett og slett slenger deg ned i en av de mange ledige strandstolene, hvorfra du med en godt avkjølt caiperinha relativt uforstyrret kan glede deg over brasiliansk strandfotball eller promenerende skjønnheter, ja, så er opplevelsen i dag omtrent som den var for 11 år sia.

Skyskraperne var ment å skulle huse solhungrige turister (fra europa).  De har uteblitt, turist boomen stoppet opp.  For styresmaktene har det enkleste vært å vise til de økonomiske problemene i Europa.  En fersk undersøkelse i Natals største avis Tribuna do Norte den 7. aug. viser svært så skremmende at turistflukten til Natal er på godt over 60 prosent siden glansdagene i 2006. Den viser imidlertid også en turisttilgang til nabostaten Pernambuco og at den andre konkurrenten Ceara bare har hatt en liten tilbakegang.  Selvsagt er ikke saken mot oss nordmenn eneste årsak til svikten, men at den er en medvirkende årsak kan det ikke lenger herske tvil om!  Likevel, jeg skal ikke innlate meg på å skrive om andre mulige årsakssammenhenger.  Vi har ikke blitt rådspurt før og gjør det vel neppe nå heller.  Egentlig er det litt leit, for jeg er sikker på at innvandrere kunne ha bidratt i så vel debatten, forberedelsene og gjennomføringen av det, fotball VM som nå bare ligger knappe 3 år frem i tid.

Dagbladet kunne for et par uker siden svært gledelig melde om at 4 personer tiltalt i en annen gruppe er frikjent i Brasil saken.  Positivt konkluderte min brasilske advokat.  Det viser at dommeren har satt av tid til å lese dokumenter og forsvarsskrifter, skriver han, uten å vektlegge at dette var gruppen der Pele ble omhandlet!  Selve frikjennelsen ble heller ikke lagt særlig merke til der hjemme, pressen som for 4 år siden uten et eneste blikk til siden formidlet saken vår med fete typer og rik billeddekning er nå (uforståelig) taus!

Fra Sivilombudsmannen fikk vi på omtrent samme tid beskjed om at behandlingen tar lenger tid enn beregnet og han nå tar sikte på å konkludere saken innen august.  Jeg vet egentlig ikke lenger hva jeg skal mene og tro om saksbehandlingstiden. Ved gjennomlesning av siste klagebrev Les her og min advokats forsvarsskrifts omhandling  Les Her av økokrims rolle i saken er jeg imidlertid overbevist om at de vedlagte dokumentene taler sitt eget og tydelige språk.  Økokrim har ikke opptred verken korrekt eller redelig, akkurat det er jeg overbevist om at Sivilombudsmannen også ser.  Jeg tror det samme gjelder for dommeren i Natal.

Dommen i Brasil lar altså vente på seg.  Jeg har hørt rykter om flere frikjennelser, men det er kanskje greit for noen og enhver å la rykter leve sine egne liv og heller forholde seg til fakta.

Å leve uten golf og bridge er utfordrende, det er også 6 raders Yatzy.  Felles for beskjeftigelsene er venner og tidsforbruket, jeg prissetter begge deler!

 

Natal, 10. august 2011. (1554 dager siden 8. mai 2007)

 

Arvid

 

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3