Dagbok 19.08.10

19/08/2010 by

Som kjent der hjemme tok det meg nærmere halv annet års hard jobbing å få norsk presse på banen. Sammen politisk interesse og engasjement fra uvurderlige støttespillere ville saken trolig vært død og UT muligens en helt annen plass.
Det har hele tiden vært jobbet parallelt opp mot brasiliansk presse. Vi trodde på et brudd da Tribuna do Norte, Natals største avis for et par års tid siden belyste saken og de bevis vi hadde samlet. Men det ble full stopp. Fra sikre kilder har jeg senere fått vite at det var gitt skrive stopp fra avisas øverste ledelse. Det er ikke vanlig i Brasil å benytte aviser for å fremme dokumentasjon i en sak som ruller i rettsvesenet. I innledningen av saken derimot kunne påtalemyndighet og politi spre usannheter til en svært årvåken presse, såvel i Brasil som i Norge. Ja faktisk ble saken omtalt i amerikansk presse.

Uskyldig inntil det motsatte er bevist, er litt av en floskel! Når vi etter lang tid i rottereiret endelig slippes fri og får oversikt over galskapen, ja så er saken plutselig hemmelig stemplet av brasiliansk justisia. Og på toppen er aviser benyttet som bevis….

Det var i forbindelse med gjennomgang av brasilianske aviser at Hultgren i Dagbladet, Sørbø i Nrk og UT i Natal med telepatisk samstemthet kom over sitater som Interpols norske representant på jobb i Natal, Jan Erik Nybakk har gitt til nevnte avis T do N. Avis artiklene har vært lagret og formidlet Norge for lenge sia, men av en eller annen grunn har sitatene fått ligge i fred. At hans utalelse gitt til T do N i mars 2006 har hatt konsekvenser for oss er ikke tvilsomt. For hva skal en si til dette sitatet, «Kjøpene har som mål og vaske skitne penger».

Når en i tillegg kan lese at brasilianske myndigheter uten innsigelser fra sine norske samarbeidspartnere som var tilstede, kunne slå fast at vi alle hadde kriminelt rulleblad og at våre inntekter i Norge ikke var i samsvar med våre investeringer, ja da er skadene fullbyrdet. Hvordan det er mulig for en samarbeidspartner å stå å lytte til og senere akseptere at slike usannheter blir sluppet til pressen er rett og slett uforståelig. Det antas at det ikke kunne være språk problematikk som gjorde at norske myndigheter ikke grep fatt i de åpenbare feil som på tidspunktet ble spredd verdens pressen. Med et samarbeid som strakk seg tilbake til 2003 må en kanskje kunne forvente at de hadde funnet en fellesspråklig plattform. (Slik forøvrig konvensjonen som saken hviler på sier noe om!)

En kan stille seg spørsmålet, kan en stole på at pressen har skrevet og gjenngitt rett fra intervjuer og pressekonferanser? Vel i dette tilfelle så viser det seg at skribenten faktisk er offentlig pressetalsmann for «staten Rio Grande Do Nortes offentlige sikkerhets korps». Mao så tett knyttet brasiliansk politi som overhode mulig. Vil han kunne sitere sin norske kollega feil? Vel svarene vil vi få!

De to reportasjene som vi har gjennomlest er egentlig så grove at jeg har valgt å sende dem til oversettelse slik at dere med selvsyn kan se hva som sto på trykk i tidlige mai dager 2007 og i mars 2006 da DN`s journalister startet sitt «gravende» arbeide og økokrim aktivt bistod sine kolleger i Natal.

Som sakt har det blitt jobbet hardt opp mot pressen her i Natal og UT var godt fornøyd da Novo Journal tok kontakt for et intervjue i forbindelse med Per Sandbergs annonserte besøk her i Natal. Men jeg burde ha ant det, kommunikasjon med brasilianere som kjenner utenlandsk tankegang og språk form kontra en som er ukjent med dette er som natt og dag. Hvorfor mine antenner ikke strakk til kan jeg bare forbanne. På trykk kom det reneste sprøyt og etter å ha lest artikkelen opp og i mente og råd ført meg med alskens advokater og kjennere både i Norge og Brasil har jeg til slutt kommet til den konklusjon å la feilene fare.

Konsekvensene kan bli dramatiske, men jeg velger å ikke tro det! Den avtalte møtevirksomhet mellom Sanberg og ansvarlige myndigheter i Natal er satt i fare. Det er selvsagt mitt innerste håp at møter går som planlagt. Tross alt har jeg kjempet for dette i over tre år. Det første året helt alene sammen advokat Edvardsen.

I dag kan en lese på Nrk`s nettsider at norske myndigheter saboterer saken min/vår ved å nekte å formidle dokumentasjon til sine samarbeidspartnere i Brasil. Iflg. min brasilianske advokat er disse vurdert som så sterke at han sier til NRK at han vil få kanselert hele prosessen mot meg! Er det dette norske myndigheter frykter? Å selv bidra med dokumenter der de selv innrømmer og beviser at det aldri skulle vært tatt ut noen straffesak i Brasil.

For vi er tilbake ved kjerne spørsmålet, sjefsetterforsker Hounie er sikker i sin sak, «pengene har ankommet i formen legalt, det er kilden vi etterspør» og til det svarer stats advokat Kavlie, ansvarlig for den norske delen av samarbeidet. «Jo, de misstenkte har kapasitet og midlene er legale, det er ikke mulig å missforstå det,altså»! 300 polititjenestemenn er benyttet og ihvertfall 50 000 saks sider er produsert. Det virker ubegripelig. Men har Hounie og Kavlie rett og det må en vel kanskje kunne forvente, ja så hadde det trolig vært nok med en langdistanse samtale.

Såvel konvensjonen som saken, samarbeidet og rettsanmodninga hviler på og norsk lovgivning som samme konvensjon viser til, omhandler de krav som stilles «samarbeidspartnerne» og de rettigheter jeg har som siktet! Kanskje er det derfor advokat Klomsæt utaler «vi må komme videre»!? Nå ankommer dokumentene med kurer. De har stempel fra Notarius Publicus,Utenriks dep. og den brasilianske ambassaden i Oslo. Så får vi se om min brasilianske advokat får rett, det mangler ihvertfall ikke på stempler, men frimerke det ville ikke Justis departementet påkoste.

Det er et litt artig paradosk at for drøye tre år sia påkostet departementet kurer, da var det foreløpige rapporter som skulle formidles slik at brasilianske myndigheter kunne få «det de trengte» for å fengsle. Så ble det påpekt rett lue og stempel uten at det har gjort nevneverdig inntrykk på Storberget og hans dep. Nå er det støttegruppa som tar kurer kostnaden. Kanskje er sirkelen sluttet?

Til de av dere lesere som nå trekker den slutning at jeg motsier meg selv hva gjelder kommunikasjons problematikk. Dere har helt rett. Når en påberoper seg samarbeid, sågar et svært velykket samarbeid. Ja så må det vel kanskje kunne forventes at partene faktisk forvisser seg om at de begge forstår hva og hvordan den andre parten faktisk forstår og at handlinger er tatt på slikt grunnlag. I vår sak synes dette å være fraværende. Likevel er jeg sikker på at partnerne må innrømme at samarbeidet har vært utfordrene og nok innehar så store mangler at det har medført stor urett for oss tiltalte.

Tidlig i kommunikasjonen med stats advokat Kavlie og økokrim ble det varslet at de skulle komme tilbake med en analyse av dette samarbeidet med Brasil. I ettertid har de gått bort i fra det! Det er mitt håp at Sivilombudsmannen gjør det arbeidet for dem. Økokrim hadde svar frist innen 5 uker (17.aug) på S`om`s 5 oppklarende spørsmål. I skrivende stund var ikke svar avgitt!

De siste ukene har vært spesielt tunge. Hjemme i Norge har Kevin fullført komfirmasjonsleir. Det å trolig ikke kunne delta på denne hans store dag den 11.09. tynger meg fælt. Det er vanskelig å finne glede i andre ting når en lever i forvisning om at den viktigste dagen i hans liv vil foregå uten hans pappa. Tidligere har jeg fått avslag på å besøke far på 80 års dagen med resultat at far ikke vil avholde selskap.

Forstå det den som kan! Brasilianske tiltalte i samme sak kan reise til venne bryllup i Norge og feriere i Spania. Geir Pettersborg som er dømt til 9år og 4mnd var nylig på visit i Norge. Selvsagt returnerte han også til Brasil, det er grenser for hvor lett det skal være for den brasilianske unionen og inndra de eiendeler nordmenn har kjøpt med midler som vi altså vet at statsadvokat Kavlie omtaler som legale.

Selvsagt har jeg på ny sendt søknad om å få reise til Kevins komfirmasjon. Men min tiltro til det brasilianske rettsvesen er dessverre ettervært blitt nesten ikke eksisterende. Jeg har forsvart meg i offentlighet og påpekt gale domsslutninger, avslørt falske bevis, bevist at påtalemyndighetene lyver skriftlig til dommer Jambo og i tillegg kritisert samarbeidet ,men da i første rekke økokrim og norske myndigheter. Da blir det gjerne slik; «de» velger å ikke svare. Vi har en forespørsel liggende inne hos Jambo datert okt. 2009. Selv purring har ikke hjulpet!

Personlig greier jeg ikke å forstå denne uthalings taktikken og «sabotasjen» jfr. Klomsæt. Hvorfor søker samarbeidspartnerne å vinne tid? Statlige organ er ikke som du og jeg personlig ansvarlig for sine handlinger. Eller drar jeg nå forhastede slutninger?
YNWA
Arvid

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3