Dagbok 26.09.11

29/09/2011 by

Høst og vår, unnlatende uttalelser.

Mens høstmørket sakte og ubønnhørlig tar over for lyse, men i følge ryktene akk så våte sommerkvelder, smiler solen med stadig økende frekvens og styrke på oss her på den andre siden av ekvator.  Dagene er litt lengre og litt varmere og kvelden og natta sval og behagelig.  Det er vår og på tross av til tider sterk vind, den absolutt beste årstiden.  Dagene er som de beste trønderske sommerdager.  Slike vi trøndere opplevde, den minnerike sommeren 1997.

Et gløtt inn på hjemmesiden fortalte meg at det snart er en måned siden siste oppdatering.  Det skyldes ikke skrivevegring, snarere at siste hendelser er referert av andre her inne og i andre medier.  Sivilombudsmannen kom med sine uttalelser for tre uker siden. LINK Her….  Tore har skrevet om den her inne.  LINK Her  Og jeg har sjøl kommet med spredte kommentarer på twitter og facebook.

Konklusjonene jeg sitter igjen med etter mange gangers lesning og ditto vurderinger er og blir de samme som ved første gangs lesning.  Ombudsmannen svarer rett og slett ikke på de spørsmål vi opprinnelig stilte, ei heller på de mange andre som har gått herfra.  Det må bero på en kombinasjon av manglende forståelse i henhold til første klagebrev og kanskje manglende mandat og kunnskap som Sivilombudsmannen selv gir som forklaring på hvorfor han lager sitt eget spørsmål;

“Om økokrim hadde grunnlag for og gjennomføringen av “oversendelsen” av den endelige økonomiske rapporten”.

Vi spurte om hvor rapporten var og om det var greit at økokrim brukte 2 år og avsluttet saken før dokumentene var ankommet brasiliansk rett?   Vi ba om hjelp!

Det sier seg selv at det er nytteløst å begi seg ut på ny langvarig saksgang med Sivilombudsmannen og økokrim, som ved våre to siste klagebrev, kanskje fornuftig, valgte å unnlate å besvare og kommentere de dokumenter og bevis vi presenterte!

Sivilombudsmannen velger og ikke uttale seg, om dokumentene, om bevisene, om likhetsprinsippene (bl.a. til forsendelse og språkform som justisminister Storberget har garantert for).   Han finner det heller ikke nødvendig å uttale seg om Storbergets klare påpekning om at innholdet skal være riktig.  Dette er selvsagt veldig skuffende.

Sivilombudsmannen mener imidlertid at økokrim kan sende informasjon og dokumenter.  Han mener videre at det er greit at valgte språkform varierer og at økokrim selv kan velge bort å oversette (som de eneste) dokumenter som de vet bekrefter legalitet og kapasitet.  Om hvorfor det tok nesten 4 år og nå rett mottaker mener han ingenting.  Dessverre må jeg også inntil videre leve med det.

Jeg har skrevet det før og gjentar det gjerne til det kjedsommelige.  Saken mot meg i Brasil ble igangsatt fordi;

1. DN på uforsvarlig vis blandet meg inn i sin reportasje fra Natal i mars 2006.

2. Økokrim og brasilianske myndigheter kjøpte reportasjen som “god fisk”.

3. Økokrim insinuerte, i aug./sept. 2006, overfor brasilianske myndigheter at jeg ikke hadde midler til å foreta utførte investeringer.  I saks dokumenter i Brasil gjentas det utallige ganger, “Hvor kommer pengene fra?”.  Er det mulig, som samarbeidspartner og ikke forstå hva kollegaene faktisk leter og spør etter?

4. Foreløpig økonomi rapport bekreftet like uriktig, manglende kapasitet med utskrift av ligninger på tross av at brasilianske myndigheter uttrykkelig ba om fullstendige økonomi opplysninger om meg privat og for firma.

5. Økokrim informerte ikke, selv om de blir spurt, om hvor mye jeg hadde skattet til Norge og at jeg er skattepliktig der.

Marerittet var et faktum og det fortsetter i dag med uforminsket styrke.

I Natal har vi fått beskjed om at dommer Jambo som har vært avhørsrettsdommeren som har fulgt saken siden april 2007 er byttet ut med dommer Nunes, som dermed tar over om lag 50 000 sakssider!  Det sier seg sjøl at det da vil kunne gå nye måneder og kanskje år inntil kjennelse.

Siste måneden har for uten gjennomgang av ombudsmannens uttalelser vært viet saksgjennomgang fra år 2000, da jeg først kom hit og frem til d.d. Slikt tar på, også psykisk. Det er ikke alle revyer som er like festlige!  Mimring fra 80 og 90 tallet derimot, var langt mer fornøyelig!

Noen nye bekymringsrynker, barnas nye tenner og mange ekstra centimetere bevitner den lange tiden som har gått siden vi fikk snudd vår tilværelse på hode.  Det er hardt for mamma og pappa og holde humøret oppe og smilet på plass, vi lykkes da heller ikke bestandig.  Uvissheten om hva fremtiden bringer, oppleves som mørke skygger.  Ikke som de i horisonten.  Nei.  Nært, forstyrrende, omtrent like irriterende som upussede brilleglass.

Fortsatt greier vi å holde hode over vannet, barna får gå på god skole, vi lager bursdagsselskaper og de får delta i sport og andres fester.  Men det føles som teater eller kanskje rettere pantomime.  Det de ser er ikke det vi innerst inne ønsker og gi våre barn.  Våre smil er preget av rynkene alvoret har gitt oss og latteren, om den kommer, er nok ikke slik vi helst ønsker den skal være.  Et inderlig utrykk for sann glede.

Mange støttespillere har vist at de vil hjelpe.  Og de som meg har fått mange positive svar.  Men de hjelper ikke nå.  De står der alene uten tyngde, som små utropstegn.  Saken er et brasiliansk anliggende, blir det hevdet fra øverste hold.  I 2007 het det kraftfullt fra de samme myndigheter, et veldig godt samarbeid!

Hva som ble fortalt, hva som ble skrevet, hvordan det ble oppfattet, om det var riktig eller galt, spiller nå tydeligvis ingen rolle for andre enn oss.  Legger en til alle de ubesvarte spørsmålene, unnlatelsene og bortforklaringene, som i alle sammenhenger er ubehagelig og hanskes med.  Ja, så er det kanskje ikke så rart at et slikt tankespill også åpner for følelsen av håpløshet.  Likevel så lever viljen videre!

Jeg tror at alle som “bryr sæ”, vet at konsekvensene av samarbeidet kan bli en ruinert, en knust familie.  Fortsatt kjempes det med nebb og klør, også for sannhet og rettferd.  Vi er nærmere i dag enn i går, nye avsløringer kommer.  Men løsningene ligger fortsatt i Norge.  Alle dokumenter av betydning for saken min er norske.  De er entydige.  Økokrim har informert mangelfullt og uriktig.

At de i senere avhør her i Natal forsøkte å rette opp i dette er selvsagt bra.  Det kan vitne om forståelse og eller anger.  Men skaden var uopprettelig.  Saken måtte gå sin gang.  Prestisjen hadde tatt over for grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.  Sannhet, rettferd, moral og fornuft ble øyensynlig skrinlagt.  Da Økokrim stakk, ble vi på nytt overlatt til Gud, vet hva?

Det ligger flere brikker der ute.  Kommunikasjonen mellom de to samarbeidspartnerne er etterspurt både her og i Norge.  En kan stille seg spørsmålet.  Hvorfor er det så viktig for brasilianske påtalemyndigheter, dommeren og økokrim å gjøre denne så hemmelig, at selv ikke Stortingets justiskomites forman Per Sandberg får innsyn?

Og i samme åndedrag.  Hvorfor er det så viktig for Økokrim å nekte meg advokat hjelp?

Svarene ligger der fremme, i horisonten.  Dit skal det tydeligvis være langt.  Vi skal tæres.  Jeg vet det ikke er en ensom kamp, en ensom vei å gå.  Men det er slik det føles!

Dagen i dag er alltid den siste, den kommer aldri tilbake!  Vi kan nok påvirke hvordan den skal oppleves.  Men til syvende og sist kanskje ikke i særlig grad?

 

Natal 26.09.11

 

Klemmer fra

Arvid

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3