Dagbok 26.10.11

27/10/2011 by

Oktober 2011

 

Her om dagen satt minstemann og jeg og leste i en billedbok.  Han satt der, godt til rette på pappas fang og tok tiden i bruk; Du pappa, har du sittet i fengsel (med stor trykk på PR i Prisao)?

Hva pokker svarer mann sin lille håpefulle sønn da?  Tilbakelent, og ikke lite satt ut!  Vel, løgner kan de færreste leve særlig godt med!  Det bekreftende svaret innga da også tydeligvis tillit, for emnet var definitivt over for hans del!

Jeg vet ikke nok om hvordan barna tenker eller drømmer!  Men at våre problem inngår i deres tanke rekke, i deres hverdag, er jeg ikke i tvil om.  Alle fire er opprømt, vi foreldre vet, føler og opplever det!  Barn velger gjerne sine egne veier til forsvar mot det som er vondt, det som ikke er så ønskelig å snakke om!  Og fengsel, det er laveste “kaste”!  De vet det, de blir fortalt det.  Men slik er jo ikke pappan deres, han er ingen kjeltring.  De vet det også, de opplever det!

Så, mens tiden går, mens skolen lærer dem om rett og galt og de selv med barns innlevelse og utstråling leker politi og tyv, så sitter de også der på sine små rom, i sin ensomhet.  De tenker sitt!  Som forelder er det ikke lett da, å vise til at, hei barn dere må høre; Det er faktisk ikke alltid slik at politiet gjør rett, det hender at mennesker blir fengslet uten grunn, politiet kan også ta feil!  Vel det moralistiske arbeidet vi som foreldre må fremme er selvsagt ikke uten komplikasjoner.  At verden ikke er svart hvit, kan de nok forstå og urett har våre barn, som nok også de aller fleste andre, fått kjenne og føle på!  Men der ute, borte fra hjemmets trygghet, hvordan oppleves det?  Da? Nå?

Vi har 4 barn som vi er veldig stolt av! Vi vet at de også kjemper sine kamper.   Der ute forsvarer de sin pappa, sin familie, sin egen stolte integritet.  Det har de gjort i snart fem år nå!  De venter nok like mye som oss på at fru Justisia skal våkne fra sin snart 5årig Tornerose søvn.

Trolig har også barna forventninger om at hun skal vise seg i samsvar med det de har lært!  På skolen og av mamma og pappa!  Så fru Justisia, du som våker over rett og galt, du som skal veie bevisene!  Du har et stort ansvar og dine ord lang rekkevidde.  Sikkert mye lenger enn du selv kunne ane i din studietid.  For der ute, på “pappas hjemmeside”, ligger bevisene.  Der kan de leses av fremtidige generasjoner.  De ligger der som evige vitnesbyrd! Til de som enda ikke forstår, de som ikke har forutsetning til å forstå, de som er i en lære prosess.  Ja, til de som kanskje selv en dag skal våke over rett og galt, svart eller hvitt.  Og til alle andre.

Det måtte en 5åring til! Han ville vite sannheten.  Det var min plikt som far å forfekte den.  Det tok mine små grå to sekunder å innse det!  Men jeg spør meg selv; hvordan skal jeg, noen sinne, kunne forklare for han, dem?  Der ute blant de som er satt til å ivareta vårt felles beste så kan det ta år og atter år og enda så er det ikke sikkert at du,dere får et riktig og rettferdig svar!?

Vel saken går fremover, rett og slett fordi den ikke kan noe annet.  Svarene står like ubesvart, hjelpen hjemmefra uteblir og ingen påtar seg ansvar!  Etatene skylder på hverandre.  Likevel, noe fremdrift er det.  DU sender ballen hva gjelder ansvarsforhold til JD og Økokrim, og jeg forfølger den.  Sivilombudsmannen unnlot å besvare våre spørsmål om hvem som har ansvar, hva som er rett og galt og hva som er et Riktig svar!  Det eneste vi vet er at økokrim kunne rette opp i sine uriktige rapporter og at de kunne besvare rettsanmodningen fra Brasil.  Noe annet uttaler ikke Sivilombudsmannen seg om.  Han er taus. Bevisene og dokumentasjonen ble ikke behandlet, men han viser til forsiktighets prinsipper!  Brev om avklaring av ansvarsforhold er derfor stilet til Ambassaden, JD og Økokrim.

I Brasil er som kjent dommer Jambo tatt av saken, dommer Nunes skal dømme!  Men det er ikke helt uten komplikasjoner.  Nunes har nemlig gitt ut bok og foreleser også jus ved universitetet i Natal.  Hans skriverier og uttalelser om at en dommer kun kan dømme dersom han har fulgt avhørene og saken fra starten av, har ikke gått alle advokater hus forbi.  Det ventes slutning fra øvre rett i Recife på hvorvidt Nunes faktisk kan dømme!  Hvorfor han så gjerne vil det, er et annet spørsmål?  Dommer Jambo frikjente gruppe 3, mens Nunes dømte gruppe 4 til lange fengselsstraffer.  Brasils historie er dessverre velkjent.

Magasinet Plot var på besøk hos oss i august.  Den 20 sider lange reportasjen kan dere nå lese i siste utgave (nr.4) som er til salgs hos Mix, Narvesen og på alle landets flyplasser.  Det er selvsagt ikke bare bare å åpne seg for fremmede mennesker.  Ukjente journalister har jeg tidligere opplevd på nært hold!  Likevel, verken støttegruppa eller familien så noen konflikter eller problemer i å la journalist og fotograf følge familien i tre dager.  Det er viktig for oss alle å vise sannhetens ansikt.  Det er like viktig å få vist frem dokumentasjon på at det vi hevder, det vi sier og det vi skriver, faktisk er basert på fakta. At sivilombudsmannen ikke ville eller kunne vurdere den innsendte dokumentasjonen betyr ikke at ikke andre kan det!

Tre dager av vår lille families liv i (fangenskap) er ikke mye.  Men agendaen var velplottet, tre dager føltes som syv.  Det tok på!  Ikke alt var kjørt i revy tidligere, og visse minner har vært forsøkt fortrengt.  Da Plot satte kursen hjemover satt jeg igjen med et stort tomrom.  Det var også tydelig at barna her var berørt, det så ut som om de hadde mistet to gode venner!  I dag er jeg glad for at jeg åpnet opp for Plot. De har laget et vitnesbyrd om hvordan det føles å bli uthengt.  De har fortalt den objektive siden av saken.  Derfor har jeg kjøpt 5 eksemplar, 1 til hvert av mine barn og 1 til arkivet.

Det er selvsagt fortsatt mitt inderlige håp at noen der hjemme skal følge saken videre.  Odd Einar Dørum, Per Sandberg og Erna Solberg løftet den opp på nest øverste hylle, men derfra og inn er det tydeligvis langt.  Jeg håper inderlig at de ikke gir seg.  Svarene fra Justis minister Knut Storberget er klokkeklare.  Informasjon som gis til fremmed statsmakt skal ankomme rett mottaker og skal ha samme like språkdrakt.  Fakta er, at ingen etater har sørget for at Storbergets instrukser er blitt fulgt.  Storberget sier også at all informasjon som sendes til fremmed statsmakt skal være RIKTIG.

Jeg har tidligere etterlyst en uhildet spesialists analyse av rettsanmodningen fra Brasil, hva etterspørres egentlig, hvordan og med hva skal den besvares?  Har egentlig norske myndigheter besvart anmodningen i henhold til Storbergets garantier, i henhold til norsk og brasiliansk lov, i henhold til konvensjoner og ikke minst RIKTIG?  Kan nøkkelen ligger her!?  Så langt har ingen tatt på seg oppgaven om å analysere rettsanmodningen av 16.04.2007!

Er det slik at ingen våger?

Eller er det slik at vi ikke har vært flinke nok til å spørre om hjelp?

Sommeren er nå på vei, og med den kommer julepynten frem i butikkene!  Det byr meg like mye i mot her, som hjemme.  Det er enda to måneder til jula ringer inn.  Den markerer 5te jul i fangenskap, 5 år uten inntekt, 5 år uten eiendomsrett, 5 års helvete!  Likevel så stiller familien også i år i finstasen når gledelig julesang og velduftende ribbe varsler at tiden er inne.  Freden kan atter senke seg.

 

Natal, Brasil 25.10.2011.

 

Arvid (pappa)

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3