Dagbok 29.08.11

30/08/2011 by

Mandag, 29. 08. 2011. Tre dager til Sivilombudsmannens konklusjon.

 

De siste 14 dager går inn i rekken av mange tilsvarende med betegnelsen rutine.  Det er liksom ikke noe å skrive hjem om! Torsdagskvelden endret dette seg radikalt.  Sivilombudsmannen varslet at svar på vår klage på økokrims behandling av saken vil komme førstkommende torsdag.

Det satte de små grå som jobber med saken i aksjon på ny.  De rettet oppmerksomheten mot klagen, svarene og oppfølgingsbrevene.  De spør.  Har vi glemt noe?   Er det mulig at S`om ikke ser det samme som oss?  Så vel ventetid som uvisshet føles ubehagelig!  Og selv om jeg har “lært” å leve med (om det er mulig?) og for så vidt også taklet det ganske så bra (synes jeg sjøl da!), så må det innrømmes at de indre reaksjonene har bidratt til økt rastløshet og til tider bestemt innesluttethet.

Jeg vet godt at familiens fremtids utsikter ligger der ute.  I andres hender!  For selv om klagen til S`om er basert på iherdig arbeid og grundig saksgjennomgang, så forstyrrer den lille usikkerheten så vel helgefred som hverdagsrutine.  På ny fordypes jeg i dokumenthaugen, på ny leses klagebrev og svar, og på ny forundres jeg, bevisene er da vitterlig entydige;

-Økokrim har uriktig informert Brasil i 2006 om at jeg ikke hadde økonomisk kapasitet.

-De har benyttet denne infoen for å få til telefonavlytting hos fremmed statsmakt.

-De har oversatt alt dette og mye mer til portugisisk, men ikke dokumenter som vi skaffet til veie slik at de kunne lage en riktig økonomi rapport.

-Det forefinnes ikke rettslig norsk domsslutning på at hemmelige tvangsmidler kan benyttes, selv om dommeren i Brasil beslutter at slik skal fremskaffes.

-De har sendt en uriktig foreløpig rapport som medførte fengsling.  Det står i kjennelsen “så fikk vi det vi trengte”.  Altså for å kunne fengsle og beslaglegge.

-De har aldri evnet og eller ønsket å rette opp i den gale informasjonen.

-De har ikke svart rett på rettsanmodningen fra Brasil, selv om Storberget påpeker at info skal være riktig.

-De har ikke oversatt vedleggene til økonomi rapporten, selv om domsslutning i Brasil sier at slikt skal gjøres.  Økokrim ber i senere forsendelse Ambassaden i Brasilia sørge for å følge brasilianske formalkrav (oversettelse) uten at det hjelper.

-Økonomi rapporten ble funnet hos Oslo politiet på tross av at økokrim hardnakket hevdet at den var i saksdokumentene i Brasil.

-Div. mailer er sendt på engelsk til Brasil, de ble aldri hensyntatt og heller aldri fremlagt dommer Jambo.  Kanskje rett og slett fordi samarbeidspartnerne ikke leser engelsk og fordi rett adressat, er forhørsdommer Jambo.

-Dommeren anmodet økokrim skriftlig om oversendelse av all kommunikasjon med Brasil.  Han fikk bare den etter mai 2007! Hvorfor?, spør vi!

-Den siste økonomi rapporten ble aldri sendt som den foreløpige, med kurer.  Selv om tidligere justisminister Odd Einar Dørum har fått garantier fra justisminister Storberget om at forsendelse skal være lik, at dokumentene skal ha samme språkform og relevant og riktig mottaker.

-Da den til slutt ankom, besluttet dommeren å få den oversatt, men gikk siden bort fra dette.  Det kan han i flg. min advokat bare gjøre om han er overbevist om min uskyld.  Det var han ikke i mai 2007.

-Statsadvokat Geir Kavli nektet å skrive under på sine uttalelser til NRK radio om at vi har legale midler og at det ikke var mistanke mot noen av nordmennene.  Er det ikke relevant informasjon spør vi? Vi er pliktig til å ettersende sa Kavli til pressen sommeren 2007.

-Sjefsetterforsker Hounie har bekreftet overfor Per Sandberg og Dagbladet at det har kommet uriktig informasjon fra økokrim.

-Statsadvokat Hofstad har innrømmet at det var norske myndigheter som innledet samarbeid med brasilianske myndigheter i april 2006.  Statsadvokat Kavli svarte m.a.o. pressen, justisminister Storberget og Sivilombudsmannen usant da han meddelte at, “de bare hadde svart på en rettsanmodning fra Brasil”.

-Rettsanmodningen fra Brasil er ikke hjemlet i konvensjon slik konst. Just. min. Grete Faremo hevdet overfor kontroll og konstitusjonskomiteen på Stortinget.  Er det kanskje viktig spør vi!

-Spørsmålene fra brasilianske myndigheter om bl.a. skatt og økonomisk kapasitet er ikke vanskelig å forstå.  Men de er besvart uriktig.  Svaret er verre enn et rent falsum, siterte DN tidligere tingrettsdommer Jørgen Langballe.

-Samarbeidet er regulert i konvensjon hevder norske myndigheter.  Utmerket mener vi!  Hvorfor ble informasjon gitt brasilianske myndigheter da?  Kan slikt utleveres fremmed statsmakt og hva når den i tillegg er fullstendig gal?  Har UT hvitvasket, er det mulig å hvitvaske legale midler gjennom Norges bank?

-Vi har ikke etterforsket B og vi har ikke mistanke mot B skriver økokrim.  Likevel velger de å utlevere uriktig informasjon.  Kan de det?

-Konvensjonen som myndighetene forholder seg til omhandler også legale midler.  På tross av at det svart på hvitt står skrevet at legale midler aldri kan beslaglegges så løfter ikke norske myndigheter en finger, selv om de altså innestår for midlenes legalitet.  Nå er saken plutselig et brasiliansk anliggende!  Og det etter at norske myndigheter har villedet sine samarbeidspartnere med bl.a. forfalskninger, usannheter og gale økonomirapporter.

-Saken gjelder ikke 300 millioner hevder statsadvokat Hofstad.  Det er det pressen som har funnet på.  Det er 5 millioner! Dersom brasiliansk politi har noe annet, er det ikke noe vi har noe med eller vet noe om. Alt annet er medias ansvar. Vi kan ikke gå god for det.

Et underlig “samarbeid” hevder vi!  Og spør oss samtidig, hvorfor er ikke dette medelt pressen? Er slike tallfeil ubetydelige?

Tankene er altså fylt med slike og mange flere eksempler.  Vi mener at etiske og moralske prinsipper har havna i kjelleren hos Økokrim.  Vi mener de bevist har fortrengt og skjult sannheten både i sitt innledende arbeid og i ettertid.  Da i første omgang min bror, og noe senere advokat Eirik Edvardsen banket på døra til Økokrim, fikk de klar beskjed om at dersom informasjonen Økokrim hadde formidlet til Brasil ikke var riktig så fikk de sørge for å ordne opp sjøl.  På det tidspunktet delte jeg 13 kvm med 6 andre og var uvitende om Økokrims behandling av mine hjelpere.  Når de i senere kommunikasjon skriver, at de har forståelse for min situasjon, føles det som å bli tråkka på mens en ligger nede i rennesteinen!

Uansett, nå har vi gjort alt sjøl! Men vi hadde ikke vært der vi er i dag, uten uvurderlig hjelp fra familien, støttespillere, venner, musikere, opposisjonspolitikere fra Frp, V og H og noen journalister!  Det er lenge siden bror Harald dro til Oslo for egen regning en vakker mai dag i 2007, det er lenge siden Kevin og Lillian åpnet støttegruppe på FB, det er lenge siden venner og musikervenner stilte opp for saken på Prinsen hotel og det er lenge siden Else Marie Stolt Nielsen ringte meg og foreslo at hun ville klage saken inn for Sivilombudsmannen.   Mange av svarene de og UT har stilt ligger nå bare noen dager unna!

Og svarene vi venter på skyldes altså økokrim.  For alle saksdokumenter er norske, det er “norske myndigheter” som i prinsippet fører sak mot meg i Brasil. Et av verdens mest korrupte og farligste land er brukt som åsted.  Vi ble overlatt til oss sjøl, ingen rettshjelp, ingen hjelp fra ambassaden, ingen hjelp til advokat verken i Brasil eller Norge og verst av alt, en familie med 4 mindreårige barn som fullstendig er blitt neglisjert fra da pappaen befant seg i et brasiliansk rottereir og til dags dato!

I ting- og lagrett beviste økokrim at de nok er bekymret.  De gjorde alt for, og lyktes i, at jeg ikke fikk oppnevnt forsvarere.  Vil mennesker som hevder de har forståelse for min situasjon gjøre slikt?   Retten stolte på at økokrim for egen del ville ordne opp.  Vi vet at så fortsatt ikke har skjedd.

Det er summen av alt dette og mere til som Sivilombudsmannen vil ta stilling til på torsdag.

Etter gjennomgang av dokumenter og korrespondansen med S`om er jeg fortsatt like overbevist som jeg var da jeg våknet i rottereiret den 9. mai i 2007.  Saken må skyldes en uansvarlig DN artikkel som økokrim og norske og brasilianske myndigheter kjøpte for god fisk.

Jeg vet at fraværet av grunnleggende etiske og moralske begreper i behandlingen vi, jeg har vært utsatt for ikke er nok til å få Sivilombudsmannens medhold.  Jeg vet imidlertid, at den dokumentasjon og den argumentasjon Else Marie har lagt til grunn i klagen overfor S`om, er det!

Torsdag 1. september 2011 er det nøyaktig 1576 dager siden marerittet startet.  Det blir også datoen for en ny tidsregning.   Den for åpenhet, sannhet, rettferd og oppreisning.

 

Natal 29. 08. 2011.

Mbh og Sol fra Arvid

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3