Økokrim er ikke å laste, i følge Sivilombudsmannen.

04/09/2011 by

2.september forelå Sivil-ombudsmannens (SOM) svar på klagen mot Økokrim i håndteringen av Arvids sak.

SOM finner ikke å kunne laste Økokrim for at Arvid befinner seg i den situasjonen han gjør. I følge SOM har Økokrim fulgt gjeldende lover og avtaler både nasjonalt og internasjonalt når det gjaldt både å sende opplysninger om hans økonomiske forhold i Norge fra 2002 til 2005 (som utløste arrestasjon av Arvid i Brasil) , samt oversendelse av senere  rapport (Endelig rapport)  som viste at han hadde økonomiske midler i Norge til å foreta de disposisjoner han hadde gjort i Brasil. Denne rapporten frikjenner altså Arvid for hvitvasking i Brasil.

Det er greit at Økokrim har fulgt relevante lover. Økokrim har etter SOM`s mening rene hender – i hvert fall i henhold til gjeldende  norske lover og internasjonale avtaler.

SOM har dog noen bemerkninger om forsiktighet og forhold i fremmede land, slik som:

«…flere av de landene som er konvensjonsparter har helt andre rettstradisjoner og presumptivt dårligere utviklede rettsgarantier enn det som er tilfellet i Norge».

og:

«Det kan etter mitt syn være grunn til å vise en viss aktsomhet ved utlevering av opplysninger som ledd i besvarelse av en rettsanmodning fra land med en annen rettstradisjon og et straffesakssystem som står fjernere fra det vi er vant med».

Vi vil for egen del tilføye at klagen har ført frem på noen punkter:

Økokrim la saken «død» i 2009. De hadde intet mer å tilføye, ei heller mer å gjøre rent praktisk i følge dem selv.

Etter at klagen ble sendt til Sivilombudsmannen hentet Økokrim frem forsendelser som skulle vært vedlagt saken, og som ved en feil hadde blitt returnert fra Brasil til Oslo, fra arkivet til politiet i Oslo. Hadde ikke klagen blitt sendt så ville disse dokumentene (som frikjenner Arvid) høyst sannsynlig fortsatt levd sin skjulte tilværelse hos Oslopolitiet, Der hadde de ikke kunne hjelpe Arvid i Brasil. Nå – etter press fra støtteapparat – kan dokumentene forhåpentlig vis komme Arvid tilgode. Håper vi inderlig.

En av begrunnelsene for at SOM «frikjenner» Økokrim er at de har fulgt generelle råd fra Justis og Utenriksdepartementet om gjeldende praksis ved oversendeleser av rettsdokumenter til fremmed stat.

Da gjenstår spørsmålet om hvem – om noen – i forvaltningen av Mor Norge og hennes barn som eventuelt har tråkket i en eller annen salat i denne saken.

Mest sannsynlig kan alle berørte instanser hevde at de har rene hender, juridisk sett. Hele forvaltningsapparatet besitter en juridisk kompetanse som etter alt å dømme kan legge frem besvarelser som står til karakteren 6. Forvaltningen kan da skinne som flinke skolelys og si: «Vi har gjort det rette, vi kan ikke klandres i denne saken!«.

Nei vel.

Men fasiten pr. i dag viser – på tross av alle tilsynelatende hvite og rene hender i forvaltningen – allikevel følgende faktum:

Arvid Birkeland sitter fastlåst i Brasil på fjerde året. Han er fratatt alle sine midler, er nektet støtte til rettshjelp av norsk rett, kan ikke arbeide for å forsørge sin familie, og venter på en høyst usikker rettssak der han risikerer et tosifret antall år bak murene i et fremmed land.

Alt dette startet med en midlertidig og avkortet foreløpig rapport som Økokrim etter anmodning fra Brasil sendte fra seg, delvis inspirert av en avisartikkel. Helt i henhold til alle lover og regler, i følge fru Justitia.

Kjære Mor Norge: Vil du at det skal være slik? Vil du at dine barn skal kunne behandles som kasteballer mellom ulike forvaltningsorganer som mest av alt ser ut til å ha størst fokus på å springe til håndvasken for å kunne vise frem sine rene hender? Eller ønsker du en forvaltning som tenker ansvar, moral og etikk i tillegg?

Kanskje en politisk ledelse som står opp og tar ansvar? Særlig fordi de tilsynelatende er de eneste som kan trenge i gjennom denne tåken av juss og ansvarsbegrensning?

I en bedrift er det alltid den øverste ledelse som må ta ansvar for feil og urett som bedriften måtte ha begått. Selv om bedriften har sitt på det tørre rent juridisk, så må ofte ledelsen krype til korset og svare for sitt moralske og etiske ansvar. Spesielt dersom pressen setter fokus på dette ansvaret.

Kan vi kreve at vår politiske ledelse gjør det samme i bedriften Norge? Tja, i og med at det nærmer seg et politisk valg, så er ikke tanken ueffen.

Vi har sett at ledende opposisjonspolitikere på Stortinget har engasjert seg og krevd rettferdighet og moralsk ansvar i denne saken. De har bedt den politiske ledelsen i Norge ta affære slik at Arvid kan komme ut av den fortvilte situasjonen han urettmessig er havnet i, og som et norsk forvaltningsapparat har vært med å starte.

Den politiske ledelsen, representert ved justisministeren ( i flere utgaver), har imidlertid valgt å bruke standardformularet som forvaltningen ellers har brukt: «Vi har rene hender! Vi kan ikke gjøre noe mer! Vi kan ikke gripe inn i en fremmed stats rettssystem! » osv.

Nei vel.

Vi har sagt det før, og det gjentas herved: Vi ønsker ikke slike politikere i ledelsen av Mor Norge. Vi ønsker ikke en bedriftsledelse som gjemmer seg bak juridisk spisskompetanse, og som hevder at de ikke kan gjøre noe. Det finnes mange eksempler på at Mor Norge trår til utenfor den juridiske arenaen – for eksempel via den diplomatiske arena – og pøser på med hjelp, penger og støtte til nordmenn i fortvilte situasjoner i utlandet.

Men det gjelder ikke i denne saken. Hvorfor ikke, kjære Mor Norge?

Har det noe med at det kan ligge et snev av skyldfølelse et eller flere steder i forvaltningen? At det et eller annet sted sitter høy juridisk og politisk kompetanse som ser at urett her blir begått? Selv om de har skinnende rene hender – juridisk sett?

 

En ting er imidlertid sikkert: Vi vil fortsette å kjempe for at Arvid kommer ut av sin fortvilte situasjon, uansett hvor mye politisk ledelse, forvaltning og rettslige instanser måtte hevde at alt er gjort etter lovboka.

Vi ønsker ikke et Norge som på den ene siden sterkt medvirker til å starte et rotterace mot en nordmann i utlandet – delvis basert på en avisartikkel –  for så å gjemme seg bak skjørtene til fru Justitia når det oppstår en situasjon som kan ende riv ruskende galt for vedkommende.

Vi VIL ikke godta det, og kommer ikke til å godta slik unnfallenhet, helt enkelt.

Hverken når det gjelder Arvid eller noen annen.

Se svaret fra Sivilombudsmannen her.  (PDF-filen er tung, og trenger tid på å laste)

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3