Skammelig og uverdig av Norge

04/07/2012 by

Over elleve år i fengsel i Brasil. Det er foreløpig fasit etter at Arvid fikk dommen for hvitvasking av penger der.

Økokrim i Norge sier klart og tydelig at Arvid har hatt legale og beskattede midler som han førte over til Brasil, men de tok aldri bryet med å forsikre seg om at dommeren i Brasil virkelig fikk de rette opplysningene. Heller ikke i så tydelig form at det ikke kunne misforstås, bl.a ved å oversette alle saksdokumenter.

I stedet har Økokrim, diverse justisministere og representanter for utenriksdepartementet i 5 – FEM – år konsentrert seg om å fraskrive seg ansvar, bortforklare sine muligheter for å hjelpe, og vasket sine hender titt og ofte.

Statsadvokat Kavlie i økokrim har i radiointervju bedyret at de IKKE har noen grunn til å mistenke Arvid for noe slikt, og det er vel og bra. Men å signere en utskrift av dette intervjuet oversatt til portugisisk, det ville han ikke. Selv ikke etter at Arvids advokat i Brasil hevdet at et slikt signert dokument fra en norsk statsadvokat nærmest kunne sette Arvid fri på dagen.

Vi har i fem år vært vitne til en tragisk farse der norske myndighetspersoner har inntatt roller som unnalurere, livende redde for å ta ansvar for egne tidligere handlinger.

Skammelig forsømmelse.

Adresseavisens leder i dag kaller det for grov ansvarsfraskrivelse og skammelig norsk forsømmelse. De skriver videre at engasjementet til Arvids støttespillere i Norge «preller av på utenriksminister Jonas Gahr Støre, justisminister Grete Faremo og andre myndighstspersoner som faktisk har makt til å påvirke prosessen. Det er påfallende hvordan de lukker øynene og holder for ørene i denne saken

Vi kunne ikke vært mere enig. Adresseavisen slår hardt og treffer mange spikre på hodet i dag. De skriver videre at » Sivilombudsmannen har tidligere påpekt at Økokrim ikke har gjort noe direkte galt. Selv om det er riktig, er det grunn til å klandre politi- og påtalemyndighet for at Birkelands rettssikkerhet ikke er ivaretatt. Iveren etter å finne bevis mot Birkeland var det ingenting i veien med. Viljen til å formidle bevis til brasiliansk påtalemyndighet som taler i Birkelands favør, har vært helt fraværende.»

Les hele lederen her: 

Les artikkel i NRK her

Uvirkelig

Vi som har fulgt saken tett i noen år har underveis mange ganger måttet gni oss i øynene og spørre oss selv om vi faktisk så og hørte riktig. Vi er vant til at privatpersoner noen ganger inntar feige, usanne og steile holdninger når de blir konfrontert, men at representanter for norske myndigheter – faktisk et bredt politisk og administrativt panel på toppnivå – viste samme nykker, da trodde vi det først ikke. Vi VIL ikke tro det, fordi vi er glad i landet vårt. Vi VIL ikke tro det fordi Norge er et godt land å bo i, uten korrupsjon og annet riff raff . Vi VIL at det fortsatt skal være slik. Vi VIL IKKE oppdage feighet, unnaluring og ansvarsfraskrivelser i bøtter og spann.

Men vi måtte krype til korset og innse det. Innse at ideen om et trygt, rettferdig og medmenneskelig statsapparat og toppolitikere var en illusjon. Innse at kjeden ikke er sterkere enn det svakeste leddet, og det svakeste leddet i statsapparatet er mennesker som av ulike årsaker ikke VIL. De vil ikke høre, de vil ikke se, de vil ikke, vil ikke, vil ikke.

Vi har skammet oss på Norges vegne flere ganger når vi har sett og hørt disse representantene for oss som nasjon i denne saken. For vi soler oss også av og til i glansen av landet vårt som en forkjemper for rettferdighet og medmenneskelighet rundt om på vår vakre klode. Det føles som velvære noen ganger når Norge blir rost opp i skyene for sitt store globale hjerte. Mange av oss liker å kjenne denne varmen som brer seg i brystet når det lille landet vårt får heltestatus på store internasjonale arenaer.

Nå føles hele greia skammelig, det gir flau og besk smak i munnen. Vi har fått noen glimt bak fasaden og oppdaget at mye bare er kulisser. Det som smerter mest er kanskje at noen få enkeltpersoner – en statsadvokat i Økokrim først og fremst, og tre justisministere – med litt ekstra innsats og et pennestrøk kunne ha rettet opp situasjonen helt for Arvid.

Statsadvokat Kavlie: Hadde du stått ved de ordene du fremførte i NRK, og underskrevet avskriften av intervjuet , så kunne 5 års mareritt for en liten familie langt borte fått en brå og lykkelig slutt. Det hadde kostet deg så lite, så lite. Om det mot formodning ikke hadde ført helt frem, så hadde du i hvert fall prøvd. Du hadde vist at du VILLE rette opp fadesene deres.

I skrivende stund tenker jeg: Vil vi ha slike mennesker i maktposisjoner i landet vårt? Det paradoksale er at alle de med makt som nekter å hjelpe Arvid, faktisk blir lønnet av penger som også Arvid betalte i skatt, moms og andre avgifter i de årene han hadde store inntekter i Norge.

Rotet seg bort

Arvid har ikke «rotet seg borti noe» i utlandet, slik mange gjør, og som norske myndigheter jevnlig prøver å hjelpe. Arvid har blitt fratatt alt han eier, sittet i husarrest med ingen muligheter til å tjene til livets opphold for seg og familien i 5 år fordi ØKOKRIM rotet seg borti noe.  Økokrim rotet seg borti en sak fordi de ikke ga fullstendige og riktige opplysninger når de ble bedt om det for mange år siden. De rotet seg enda mere bort da de begynte å vaske hendene sine i stedet for å ta affære og rette opp fadesen med feilinformasjon om Arvids inntekter og formue som lovlig ble overført til Brasil.

Justisdepartementet og Utenriksdepartementet har rotet seg bort. De har, på samme måte som Økokrim, vært mest opptatt av å vaske hendene sine i stedet for å skjære igjennom og ta affære. Det kunne de ha gjort, for det har de myndighet til. Men de ville ikke. De vasket hender i stedet. Til og med på Stortingets talerstol har to justisministrer stått og vasket hender i denne saken. Flere ganger, faktisk.

Rydd opp etter dere!

Dommen til Arvid kan heldigvis ankes. Hvis ikke så vet jeg ikke hva jeg ville gjort – jeg frykter for at jeg hadde dratt til Tigerstaden og foretatt meg dumme ting. I ren frustrasjon over en uverdig statsadministrasjon som skuffer meg så enormt.

Nå har dere én sjanse, folkens: Kavlie i Økokrim, justisminister Faremo og utenriksminister Gahr Støre. Skjær i gjennom, bruk de veiene og midlene dere har til rådighet og rydd opp etter dere! NÅ!

Hvis ikke så står dere samlet til ansvar for 5 års smerter etterfulgt av 11 års lidelse i et brasiliansk fengsel for en uskyldig nordmann. Dere står også til ansvar for hans familie, som lider like mye som Arvid. Men dere har denne ene sjansen. Etter ankesaken er det for sent.

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3