Skammens voktere

12/05/2014 by

Skam-thumgI VG-helg 3. mai får vi igjen Arvids sak presentert i et nøtteskall. Som vanlig kommer også Økokrim, denne gangen ved avdelingsdirektør Aage Aase, med sitt faste mantra: «Vi har gjort mer enn nødvendig

Et ordtak sier at hvis en usannhet gjentas ofte nok, så blir den en sannhet.
I syv år har Økokrim gjentatt nøyaktig de samme dårlige unnskyldningene og usannhetene. I syv år har unnfallenhet og frykt for at egne feil skal eksponeres fått styre, i stedet for streben etter sannhet og rettferdighet.

I mellomtiden har en nordmann blitt fratatt alt han eier, arrestert og dømt til 10 års fengsel fordi Økokrim enten ikke forstår, ikke VIL forstå, eller ikke TØR forstå hva de selv satte i gang i mars 2006. Da anmodet Økokrim brasilianske myndigheter om hjelp til å etterforske nordmenn i Brasil, da man mistenkte at de var involvert i internasjonal organisert kriminalitet.

Dette resulterte i en anmodning fra brasiliansk påtalemyndighet til Økokrim, der man ba om opplysninger om bl.a Arvids økonomiske status i Norge. Økokrim var for øvrig med og utformet forespørselen til seg selv. Katastrofene har siden stått i kø for Arvid og andre nordmenn i Brasil.

Økokrims kommentarer og fremstilling kan ikke få stå uimotsagt:

Dommens grunnlag. 
Aase prøver å gi et inntrykk av at Arvid er dømt for andre forhold enn «det norske materialet». Hvis Aase har lest dommen (som Økokrim galant nektet å finansiere norsk oversettelse av) så kan han ikke ha unngått å få med seg de svært viktige og alvorlige punktene som gjengis nedenfor, og som alene åpner dørene på vidt gap for en fellende dom i brasilianske pengevaskingsaker.

I den over 200 sider lange dommen (vedleggene kommer i tillegg) står det bl.a.:

«Det er ikke registrert på tiltaltes navn Arvid noen overføring fra utlandet til Brasil som kunne støtte hans formue.»

Er annet sted:

«Hva man finner (….) er at Birkeland har hatt en betydelig og kontinuerlig økning av sin formue i løpet av perioden, uten å ha gitt plausibel forklaring på hvor pengene kommer fra og hvordan formuen er oppnådd».

Hvordan kan dommeren konkludere slik, dersom opplysningene fra Økokrim i den endelige økonomiske rapporten om Arvids overføring av den norske formuen sin er meddelt dommeren, slik Økokrim hevder?

Økokrim har feilet. 
Dommen viser tvert imot at Økokrim ikke har maktet å formidle noe som helst av relevant materiale og opplysninger som støtter det de selv hevder, nemlig at alle Arvids penger i Norge er lovlig tjent og beskattet, og siden lovlig overført til Brasil.
Denne fatale misforståelsen og feilen er det gitt beskjed om til flere norske myndigheter, inkludert Økokrim. Utallige henvendelser fra Arvid og hans advokat gjennom de siste 7 årene har ikke resultert i nevneverdig reaksjon fra noen av embetene, og har i praksis ikke endret et komma i straffesaken mot ham.

Hvordan Aase i fullt alvor allikevel kan hevde at Økokrim har bedt om opplysninger som kan endre saken for Arvid uten å ha fått slike henvendelser fra ham, er for undertegnede (som har tilgang til eposter og andre henvendelser) komplett uforståelig.

Fatal feilhåndtering.
I syv år har Økokrim forsøkt å gi inntrykk av at de har gjort alt etter boka, ja til og med mer enn nødvendig, og så ender det hele i en fellende dom som refererer til Økokrims første, feilaktige rapport. Alt Økokrim hevder å ha gjort for å rette opp skandalen i ettertid har gitt null resultater.

Økokrims håndtering av saken har endt i en fullstendig kollaps for Arvid og andre nordmenn i Brasil. Ingen av dokumentene, avhørene, samtaler med dommere, eller annen aktivitet Økokrim påberoper seg å ha gjort eller stått bak, er tatt med i straffesaken. Ikke en stavelse har nådd frem, eller blitt tatt alvorlig, bortsett fra den første feilaktige rapporten som altså feller Arvid etter brasiliansk lov.

Vi ser at saken er håndtert svært uprofesjonelt og naivt fra Økokrims side. De startet noe de ikke hadde oversikt over, og inviterte en fremmed politi- og rettskultur til samarbeid i en sak om internasjonal organisert kriminalitet. Når løse kanoner begynte å skyte fra hofta, attpåtil på mennesker Økokrim visste var uskyldige, hoppet de av og henga seg til navlebeskuelse og egenpleie i stedet for å trå til og hjelpe uskyldige mennesker ut av krigssonen de selv hadde konstruert.

Men når dette venstrehåndsarbeidet resulterer i at en families liv blir ødelagt (i tillegg til mange andre uskyldige ofre og triste skjebner i etterkant av dette kaotiske sjøslaget), løftes det hele opp på et annet og langt alvorligere nivå. Dette nivået av vanskjøtsel etterspør vanligvis granskning. Det forstår nok hodene i Økokrim også, for de har konsekvent prøvd å vaske sine egne hender i disse syv årene, i stedet for å gjøre det Arvid og hans advokat utallige ganger har bedt dem om å gjøre.

Språktrøbbel. 
Med stor iver oversatte Økokrim alt til portugisisk (slik brasiliansk lov krever) i den første feilaktige rapporten som felte Arvid. Blant mye annet var det også avskrifter av telefonavlytting, som i et skarpt juridisk lys ikke skal oversendes utenlandske myndigheter uten videre (I følge Sivilombudsmannens rapport).

Økokrim har etter det konsekvent nektet å oversette vedleggene i den frifinnende rapporten, noe som resulterte i at rapporten i sin helhet ble utelatt fra straffesaken mot Arvid. At Økokrim i en E-mai i august 2007 lovet Arvid at de skulle oversette alle dokumentene før de sendte dem, ser ikke ut til å plage noen der i huset nevneverdig. De har jo bare fulgt internasjonal praksis – så da så.

Økokrim har faktisk gjort mer enn nødvendig, leser vi. De har dog stor forståelse for at det kan føles belastende å bli rettsforfulgt i utlandet, sier Aase. Skammens antenner er sannelig ikke store i det huset.

Fremmede kulturer. 
Sivilombudsmannen har «frikjent» Økokrim i forhold til formaliteter rundt dokumentforsendelsene. Men rapporten derfra peker på en annen, og ganske så relevant problemstilling. De stilte nemlig spørsmål ved om norske myndigheter i det hele tatt burde ha noe med brasilianske justismyndigheter å gjøre, når man ser hvordan politi, påtale- og rettsapparatet der fungerer.

Der har Sivilombudsmannen klart å observere noe viktig, som Økokrim ikke har registrert ennå. For i det landet det her er snakk om kjører eksempelvis politiet selv rundt i beslaglagte biler – en av Arvids biler hadde gått 30 000 kilometer mens den var beslaglagt, og den andre bilen ble krasjet.
En dommer ga like godt en annen nordmanns beslaglagte båt som gave til politiet, fordi «politiet trengte den i sitt arbeide».

Så, joda – Aase har rett når han fastslår at det er brasilianske regler som styrer både etterforskningen og iretteføringen i denne saken. Om han eller noen andre i det huset har forstått hva det innebærer i praksis er mer tvilsomt.

I dette landet, med denne justiskulturen, er det altså at Økokrim og norske myndigheter overlater en nordmann til seg selv, etter først å ha kastet ham i ulvegården med anmodning om etterforskning, for så å oversende uriktige økonomiske rapporter som er som skreddersydd for å kaste ham i fengsel.

Norsk rettsvesen avslo for sikkerhets skyld også å gi Arvid fri rettshjelp, fordi retten antok som selvsagt at Økokrim ville sørge for at alt gikk riktig for seg, og at det samme Økokrim ville sørge for at hans rettigheter ble ivaretatt på en korrekt måte i Brasil (!?!).

På bar bakke, uten mulighet til å få arbeid eller lov til å starte egen virksomhet, skal altså Arvid selv finansiere advokater, oversettelse av store dokumenthauger, og etter beste evne ellers drive sin egen sak mot myndighetene i dette annerledeslandet. Samtidig sitter Økokrim i Norge og  «gjør mer enn nødvendig«, som i dette tilfellet innebærer å bastant nekte å etterkomme noen enkle forespørsler rundt dokumenter som kunne løst saken for Arvids del.

Plikten til å fremme sannhet.
Økokrim kan heller ikke denne gangen dy seg for en annen favoritt; norske myndigheter kan ikke gripe inn i andre lands rettsprosesser.

Joda, det kan de. De HAR allerede grepet inn i rettsprosessen ved å oversende uriktig informasjon. De har imidlertid IKKE greid å få frem riktig informasjon som retter opp fadesen i praksis.

Økokrim har en plikt til å få frem sann og riktig informasjon på en slik måte at mennesker ikke blir feilaktig dømt – hverken i Norge eller utlandet. Det ligger nedfelt i deres embete, og det innebærer å sørge for at også rettsprosesser i utlandet får riktig informasjon til slutt. Punktum.

Håp i nye koster.
Vi venter nå spent på hva den nye justisministeren vil foreta seg i saken. Han synes å være en handlingens mann, noe som er helt nødvendig hvis man skal kunne hjelpe Arvid (og mange andre) ut av katastrofen som norske myndigheter har bragt ham og andre opp i.

Kanskje kan ikke Økokrim direkte pålegges å hjelpe Arvid, men de kan vel pålegges å gjøre jobben sin ordentlig, og kanskje også pålegges å etterkomme lagrettens pålegg om å sørge for at alt skal gå riktig for seg?
Andre avdelinger og departementer (som UD) kan kanskje også trå til?

Kanskje er den nye ledelsen interessert i å reparere tilliten til en viktig avdeling som Økokrim også? For etter å ha sett hva den avdelingen kan få seg til å prestere i denne saken, hva kan man forvente i andre saker fra samme avdeling?

Per Sandberg og andre gode medmennesker med forbindelser inn i den nye maktens korridorer har lenge kjempet rettferdighetens kamp for Arvid. Alt dette gjør at vi er mer optimistiske enn på lenge til at saken kanskje kan få en god og rettferdig slutt.

For vi tviler på at de nye makthaverne våre vil sitte og se på at mor Norge rødmer av skam på grunn av myndighetenes opptreden. Skampletten har etter hvert blitt stor og tydelig, og den begynner å lukte skikkelig vondt også. Den voktes fortsatt like iherdig av Skammens Voktere – Økokrim.

Nå har vi fått nok bortforklaringer – handling kreves. Men tiden er knapp!

Tore Lunden
Webredaktør

Les VG-magasinet HER

Related Posts

Tags

Share This

UA-13087107-3